Flyktning­venner: Hard, tøff og kald tone i valgkampen

'Om alt bare handler om problemer i flyktningdebatten, så bidrar jo også debatten til at folk blir redde, sier Sjöberg, vemodig over en valgkamp der tonen er blitt hatsk og kald.

I over 30 år har frikirkepastoren­ jobbet for å hjelpe flyktninger. Han har døpt mange asyl­søkere som er kommet til tro. Sjöbergs sterke innsats endte med at han ble kåret til «årets forbilde» av svenske Dagen i 2009. Han har skrevet flere bøker og var i en årrekke lokalpolitiker for Kristdemokraterna (KD).

Det siste endte med oppbrudd. Nettopp fordi han mener politikken og en forestående valgkamp var blitt kald og ny.

LES OGSÅ: Her driver nazi-gruppen valgkamp midt i gågaten

Uanmeldt besøk

Vårt Land er i den lille kommunen Hällefors, fire timers kjøretur øst for Oslo. Pastor Sjöberg låser seg denne formiddagen inn i den lokale Korskyrkan. Det skal snart være bønnemøte i kjelleren. Også en iransk familie skal delta der.

Politisk er dette området litt nord for Örebro ganske rødt. De borgerlige partiene er små – også i nabokommunene. I nord ligger Ljusnarsberg, der Sverigedemokraterna alt i 2014 gjorde sitt nestbeste resultat i landet: 23,84 prosent. Stor tilkomst av flyktninger var forklaringen bak brakvalget.

Sjöbergs lange engasjement for flyktninger starten den dagen en iransk kvinne med barn på elleve og tolv år plutselig sto på døren med alt de eide i plastkasser. De hadde rømt fra politiet.

– Vi visste ingenting om asyl. Vi tok hånd om dem i tre år, forteller Sjöberg.

Kvinnen ble kristen – og trodd av utlendingsmyndighetene. I dag driver hun et selskap med 15-20 ansatte.

Serie med trusler

Sjöberg forteller at det på bordet hans ligger 50 saksmapper han har fått fra menigheter i Sverige. Det handler om ankesaker – der asylanter ikke er blitt trodd. På grunn av innsikten spesielt i konvertittsaker har Migrationsverket brukt ham til å holde kurs.

Men han har også tatt hånd om en ung nazist som «konverterte» ut av nazismen, og måtte i dekning fordi gamle venner med baseballkøller ville slå inn skallen hans.

Sjöberg selv har tidvis fått tøffe trusler. En gang opplevde han at en mann i veikanten plutselig sto ved bilen og ba ham sjekke hjulmutrene. Kort etter var mannen ikke å se. Men mutrene var faktisk løse. Uten en slik hjelp fra en vennlig kraft, kunne resten av kjøreturen endt helt galt.

LES OGSÅ: Kristenvelgerne gir sterkere applaus for Åkesson

Reinfeldt og bremsen

Etter en kort oppsummering over engasjementet sitt, snakker pastoren og eks-politikeren om tilstanden i den svenske valgkampen. Den oppleves som noe stikk motsatt av tidligere – med polarisering og frykt.

– Statsministeren, Fredrik Reinfeldt, sa: Vi skal åpne våre hjerter. Det samme sa Socialdemokraterna. De appellerte til sivilsamfunnet. Under tilstrømningen i 2015 ble det samlet inn tonnevis med klær. Det kom så utrolig mange barn. Vi åpnet kirkene og ordnet undervisning tre ganger i uken. Men alle enslige barn skulle ha egne verger. ­Sosialsekretærer sa opp. Man ­begynte å dra i bremsen. Jeg forstår dette, men etter mitt syn har man strammet inn for hardt.

Så hardnet det

Så flyttet debatten seg. Da man drøftet ­integrasjon, trakk man ikke lenger frem de gode eksemplene på flyktninger som hadde funnet seg til rette. I stedet handlet det om å bremse, bli tøffere og «at de som hadde fått nei, måtte ut».

– Men samtidig lykkes man jo mange steder godt med integrasjon og tiltak, bemerker Sjöberg.

I det politiske Sverige vant de truende debattene mer og mer frem, mener Sjöberg. De om tiltak mot bønnerop – og behovet for flere overvåkingskameraer. Og i sosiale medier kunne man finne falske montasjer av en statsminister som – feilaktig – uttalte at «i stedet for å hjelpe pensjonistene, valgte jeg afghanerne». Flyktningpastoren mener tonen smittet og ble en del av den lokale politikken.

LES OGSÅ: Svensk «KrF»-nestor gråt over kald asyldebatt

Skremsel-plakater

I kommunen nord for Hällefors – Ljus­narsberg – kan Vårt Land med selvsyn se at noe er spissere i ­akkurat dette området. Ved jernbanestasjonen i det gamle malmstedet Kopparberg – der hovedvekten av forbipasserende er folk med asyl- og flyktningbakgrunn – har eksempelvis Sverigedemokraterna (SD) ikke gått av veien for å møte dem med en tøff tone fra valgplakatene.

Der hilser det lokale SD-folket passasjerer og forbipasserende med slagordet: «Utenlandske voldtektsmenn skal utvises». I mer sentrale strøk handler det om langt mindre farlige slagord, som «Ordning och reda» og «Helsevesenet skal fungere».

– Du opplever en kald valgdebatt?

– Ja, hatsk, mener jeg. Og det som virkelig har gjort meg lei, er når kristne forkynnere ­mener at «Gud har snakket til meg» og ­ønsker at man skal be om at «Sverigedemokraterna må vinne valget».

Ut av politikk

I en årrekke var Sjöberg kommune- og landstingspolitiker for Kristdemokraterna (KD), der det har vært en del splid innad om asyl- og integrasjonspolitikk etter flyktningstrømmen. I vår forlot han partiet.

– Opplever du også at KDs tone er blitt hardere?

– Da jeg fikk svar på eposter og henvendelser til sentrale politikere, begynte jeg å kjenne igjen argumenter jeg tidligere hadde hørt fra Sverigedemokraterna og enkelte fra Moderaterna. Også fra KDs talsfolk kom det argumenter som mest var formet ut fra frykt og redsel. Ja, det har skjedd en endring.

LES OGSÅ: «KrF-søster» kjemper mot lekk skute

Bønn for Sverige

I kjelleren til Korskyrkan deltar en iransk familie under bønnemøtet. Sjöberg og menighetens ildsjeler ber også for Sverige – og den tiden landet er inne i.

– Tonen i valgkampen er hard, den er hatsk. Vi forstår ikke helt hvordan det kunne bli slik. Vi lar oss opprøre av Donald Trump, men her hjemme lar vi tilsvarende passere, sier Tomas Foogde­, en av de aktive i menigheten.

– Ja, debattformen smitter og gjør situasjonen vanskeligere. Men vi kan be for dette valget, sier Lennart Johansen.