Politikk

KrF-halleluja for rødgrønne

Knut Arild Hareide jubler over at de rødgrønne vil gå enda lenger enn regjeringen i å sikre en finansieringsordning som bevarer Den norske kirkes særstilling.

Min reaksjon da jeg så forsiden på Vårt Land i går var: «Halleluja». Du kan tro det ble god stemning på KrFs morgenmøte da vi leste den artikkelen, sier Knut Arild Hareide.

Neste år skal Stortinget behandle ny finansieringsordning for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Den må sørge for at Den norske forblir i en særstilling som folkekirke også i fremtiden, var budskapet fra nestlederne i de rødgrønne partiene i gårsdagens Vårt Land.

De mener signalene fra regjeringen så langt ikke har gått langt nok og frykter at den vil være så opptatt av å likebehandle Den norske kirke med andre trossamfunn at dens sterke posisjon som folkekirke svekkes.

LES OGSÅ: De rødgrønne går til kirkeangrep på regjeringen

Øyner gjennomslag

– Dette har KrF kjempet for i lang tid. Nå kan vi få virkeliggjort politikk vår og gi Den norske kirke en god og forutsigbar økonomi, som sikrer levende kirker i hele Norge, sier Knut Arild Hareide.

KrF-lederen ber riktignok den rødgrønne trioen huske at «den kristne kirken i Norge er mer enn Den norske kirke». Frikirkene må også ha gode rammebetingelser.

– Men det er ingen tvil om at de rødgrønnes budskap er langt mer positivt og nærmere KrF enn regjeringspartiet Frps påstand forrige uke om at Den norske kirke er en branntomt, sier Hareide.

Han svarer ja på spørsmål om staten gjennom finansieringsordningen bør gå inn for at Den norske kirke forblir i en særstilling også i fremtiden. Hareide viser til at KrF har et fagutvalg som arbeider med konkrete løsninger.

Dermed kan det være flertall for å gå enda lenger enn regjeringen har signalisert i å sikre rammevilkår som gjør at Den norske kirke forblir dominerende.

LES OGSÅ: Boka som endret kirken, Ap og KrF

Konservative

Kulturminister Trine Skei Grande (V) frykter ikke et nederlag i Stortinget:

– Det er flauere for en statsråd å bli påført nederlag i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Mitt mål er å legge fram en tros- og livssynslov som ikke bryter med menneskerettighetene eller Grunnlovens paragraf 16 bare fordi man ville ha noen politiske markeringer for å tekkes andre partier, sier hun til Vårt Land.

Grunnloven fastslår at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten», men også at andre trossamfunn skal «understøttes på lik linje». Mens Den norske kirke vil betone det første, vil andre trossamfunn legge vekt på det siste. Staten har også menneskerettslige forpliktelser om ikke å diskriminere basert på religion.

I fjor sendte den blå regjeringen sitt foreløpige utkast til ny lov – deriblant finansieringsordning – ut på høring. Siden har Venstre gått inn i regjeringen og Grande tatt over statsrådsposten. Hun sier høringssvarene først og fremst har vært positive, men det også har kommet kritikk om at Den norske kirke favoriseres så sterkt at det kan være et menneskerettsbrudd.

– Regjeringen traff nok bedre med opplegget sitt enn opposisjonen har tatt innover seg. Så registrerer jeg at vi har fått en opposisjon som er opptatt av å markere seg som mer konservativ enn regjeringen.

Grande mener de rødgrønnes utspill er lite oppsiktsvekkende all den tid det står i Grunnloven at den norske kirke skal være en folkekirke. Hun har følgende kommentar til at de mener regjeringen ikke går langt nok i å understreke kirkens særstilling og er noe mer enn et vanlig trossamfunn:

– Hva vil de at det skal føre til i konkret lovgivning? Den norske kirke forvalter for eksempel en del kirkebygg som er del av vår felles kulturarv, men det gjør også en del andre kirkesamfunn, sier Grande.

LES OGSÅ: Grande overrasker med stor livssynspakke

– Urovekkende

Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) kaller det «urovekkende» at opposisjonen ønsker å gå enda lenger enn regjeringen signaliserte i forslaget de sendte på høring i fjor.

Hva regjeringen lander på til slutt, vet vi først når stortingsmeldingen foreligger.

– Mens vi ønsker likebehandling, ser det ut som de rødgrønne vil tilbake til tiden før 1969, da forrige lov kom. Det er ikke framtidsrettet, sier Joys.

Paraplyorganisasjonen – minus Den norske kirke – opplevde regjeringens høringsutkast som et skritt i feil retning. Blant annet fordi det foreslo ulike finansieringssystem for kirken og resten.

– På andre samfunnsområder pleier vi å løfte de svake, ikke de sterke. Her snus det på hodet ved at en velger å forskjellsbehandle den sterke majoritetskirken på bekostning av de mange minoritetstrossamfunnene, sier hun om høringsutkastet og signalet fra de rødgrønne.

Joys understreker at hun nå opplever kulturdepartementet som mer lydhøre for bekymringene deres.

Generalsekretæren bet seg merke i at Hadia Tajiks uttalelse om at man ikke bare kan skjele til antall medlemmer når en skal si noe om Den norske kirkes betydning og rettmessige rammevilkår:

– Mitt svar til Hadia Tajik er at hvis menneskene teller, så tell medlemmene. Det kan ikke være slik at medlemmene i Den norske kirke skal telle mer enn andre trossamfunns medlemmer.

Hun mener den rødgrønne beskrivelsen av Den norske kirke som noe mer enn et vanlig trossamfunn, som en viktig brikke i det store fellesskapet, underkjenner merverdien de små trossamfunnene bidrar med i samfunnet:

– Også små trossamfunn må ivareta sine medlemmer over hele landet, og det uten stordriftsfordelene til Den norske kirke. Den katolske kirke er en møteplass og hjelp for innvandrere, slik mange moskeer også er det, sier Joys,

LES OGSÅ: Her er den blågrønne trospolitikken

Delte meninger

Generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd spør seg om de rødgrønnes først og fremst er ute etter å markere seg:

– Men hvis de ønsker å gå enda lenger enn regjeringen har signalisert, er jeg usikker på om vi lykkes å skape en finansieringsordning som oppleves rettferdig og bærekraftig i møte med nye tider. Likebehandling er et viktig premiss for å få til det, sier Refsdal, som helst ser at trossamfunn får det samme per medlem.

Hva mener du med nye tider?

– Hvis utviklingen i retning større tros- og livssynsmangfold fortsetter og medlemstallet i Den norske kirke fortsetter å synke, kommer man til et punkt hvor man må spørre seg hvor sterkt en kan vektlegge Den norske kirkes særstilling.

Parlamentarisk nestleder i Høyre og tidligere livssynspolitisk talsperson, Svein Harberg, kaller det rødgrønne utspillet for hult.

– De kommer ikke med noe konkret, men foregriper begivenhetene. Jeg tok opp flere av disse spørsmålene da de rødgrønne hadde regjeringsmakten. Da ønsket de ikke å diskutere det én gang.

Kirkerådsleder i Den norske kirke, Kristin Gunleiksrud Raaum, gleder seg derimot over signalene fra de rødgrønne.

– Jeg er veldig glad for at så sentrale politikere gir uttrykk for at Den norske kirke skal ha en viktig samfunnsrolle og en sterk posisjon også i fremtiden. Jeg er også glad for at de er opptatt av rammebetingelsene våre. For å være en bred folkekirke også i fremtiden, er rammebetingelser viktig. Så mener vi at det er fullt mulig å få til dette og ivareta prinsippet om likebehandling. Uenighetene mellom oss og de andre trossamfunnene går på enkeltspørsmål og hvordan innretningen skal være i praksis.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk