– Regjeringen sikrer ikke kirkens særstilling

– Regjeringen har ikke gått langt nok i å si at kirken skal ha en særstilling også i fremtiden. Å bare si at Den norske kirke har i en «historisk og størrelsesmessig særstilling», slik regjeringen gjør i Jeløya-erklæringen, er tilbakeskuende. Vi vil at den skal fortsette å ha en særstilling, sier Arbeiderpartiets Hadia Tajik.

– Godt sagt, istemmer Senterpartiets Anne Beathe Tvinnereim.

– Vi ønsker å sende et tydelig signal om hvilken status og hvilke rammebetingelser vi mener folkekirken bør ha i fremtiden, konstaterer Sosialistisk Venstrepartis Kirsti Bergstø.

LES OGSÅ: Boken som endret kirken,­ Ap og KrF

Rødgrønt signal

Vårt Land møter tre samstemte, rødgrønne ved domkirken i Oslo.

Neste år skal hele tros- og livssynspolitikken opp til behandling i Stortinget – deriblant finansieringsordningen for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

For en kirke som er nyskilt fra staten, vil utfallet kunne få betydning for økonomi og posisjon i årene fremover.

Grunnloven fastslår at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten», men også at andre trossamfunn skal «understøttes på lik linje».

Mens Den norske kirke vil betone sin grunnlovsfestede særstilling, vil andre trossamfunn vektlegge likebehandlingsprinsippet.

Mot dette bakteppet ønsker de rødgrønne å sende et tydelig signal:

– Vi må ikke se oss så blinde på mangfold og likebehandling at vi risikerer å svekke den sterke posisjonen som Den norske kirke har som folkekirke. Vi må finne fram til prinsipper og en finansieringsordning som ikke bare tar høyde for, men bevarer og bygger opp om den posisjonen, sier Tajik.

De tre håper at også andre partier kan være med på denne overordnede retningen.

– Du skal ikke se bort fra at andre partier kan være enige med oss, sier Anne Beathe Tvinnereim

– Skal det tolkes som et KrF-frieri?

– Jeg tror KrF vil si seg enig i veldig mye av det vi sier.

Regjeringspartiene truer med å fotfølge Sp for oppførselen i saken om «dødsgebyret

LES OGSÅ: Grande overrasker med stor livssynspakke

Folkekirken

På spørsmål om hvorfor en selvstendig kirke med fallende dåps- og besøkstall skal få slik drahjelp fra staten, svarer Hadia Tajik:

– Du kan ikke telle deg til alt som teller. Du kan ikke bare telle antall personer på en gudstjeneste, og så har du svaret på hvor viktig kirken er. Mitt eget parti kjente på dette i forbindelse med 22. juli, hvor spontant og naturlig det var å søke til kirken. Jeg fant meg selv i Oslo Domkirke, moren min dro til Stavanger domkirke.

Også de andre rødgrønne nestlederne ser på Den norske kirke som langt mer enn et hvilket som helst trossamfunn. De vektlegger kirkens funksjon i det norske fellesskapet:

– Både troende og ikke-troende møtes i kirken. Folkekirken har veldig mange viktige funksjoner i de vakreste og mest sårbare øyeblikkene i livene våre. Vi må være sikre på at den kompenseres slik at det forblir slik, sier Kirsti Bergstø.

For Tvinnereim er det avgjørende at Den norske kirke får rammebetingelser som gjør at den virkelig forblir landsdekkende:

– Som mamma ser jeg at en lett tilgjengelig og åpen folkekirke gjør noe med lokalsamfunn og oppvekstmiljø. Det er en arena for tilhørighet for meg og barna mine, sier Tvinnereim.

De tre nevner også kirkens rolle i å integrere minoritetsreligioner og som kulturarrangør.

LES OGSÅ: Her er den blågrønne trospolitikken

Utydelig regjering

Den rødgrønne trioen mener regjeringen ikke har gått langt nok i å si at Den norske kirke skal ha en særstilling – blant annet i Jeløya-erklæringen:

– Regjeringen har avstått fra å si hva slags retning den ønsker. Den viser ikke lederskap på et felt som er viktig for mange, sier Hadia Tajik.

Da de blågrønnes regjeringsplattform ble lagt fram, erklærte dessuten en skuffet KrF-leder Knut Arild Hareide at det var den mest sekulære han hadde sett.

De tre nestlederne levner ingen tvil om at det ville stått mer om kristen kulturarv i en rødgrønn regjeringserklæring:

– Det viser all historisk erfaring, sier Kirsti Bergstø, med henvisning til Soria Moria-erklæringene.

I fjor høst la den blåblå regjeringen fram sitt foreløpige forslag til ny tros- og livssynslov, inkludert ny finansieringsordning. Siden har høringssvarene tikket inn og Venstre overtatt kulturministerposten. Hva regjeringens faktiske forslag blir, vet vi dermed først når den endelige stortingsmeldingen foreligger.

Det gamle forslaget har møtt kritikk for nettopp å forskjellsbehandle i favør av Den norske kirke:

• Kirken skal fortsatt få politisk bestemte tilskudd uten hensyn til medlemstall.

• Antall medlemmer i Den norske kirke skal ikke lenger skal være bestemmende for hva andre får per medlem.

• Regjeringen skal dessuten kunne gi «tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling».

– Om det styrker kirken å løsrive finansieringen fra medlemsmassen, tror jeg det finnes ulike meninger om. De enkelte forslagene om finansiering i høringsnotatet sier ikke noe om kirkens posisjon, som er et mye større spørsmål. Vi har ikke har fått klare signaler om hva regjeringen faktisk vil, sier Hadia Tajik.

LES OGSÅ: Aktivismen som ble fortiet

SV og kirken

De tre avventer den endelige stortingsmeldingen før de vil ta stilling til virkemidler. De er åpne for flere løsninger, for eksempel å begrunne ekstra støtte til kirken med dens særskilte plikter.

– Den norske kirke har en samfunnsrolle og noen oppgaver som går utover det de andre trossamfunnene har. Kirkens rammebetingelser må ivareta det. Likebehandling betyr ikke at andre trossamfunn nødvendigvis må ha samme plikter som kirken, sier Anne Beathe Tvinnereim.

– Og de kan man jo konkretisere. Så det er mulig å komponere en finansieringsordning som ikke vil være i strid med likebehandlingsprinsippet, skyter Tajik inn.

– Hvorfor er SV med på et utspill om å sikre Den norske kirkes særstilling, Bergstø?

– SV er ikke så annerledes enn de andre rødgrønne partiene på dette feltet. Vi kan ikke se bort fra den spesielle rollen Den norske kirke har, har hatt og skal ha, sier hun.

– Ligger det en bekymring i utspillet deres for at kirken skal bli mer lukket?

– Det er leit hvis kirken oppleves mindre naturlig å gå til, kanskje fordi du ikke identifiserer deg med det du opplever at den står for, sier Tajik.

– Det er en utvikling vi ikke ønsker oss. Det et er klart det henger sammen, for finansieringsløsningen påvirker hvordan kirken må innrette seg, sier Tvinnereim.

– Men det er vel ingen grunn til å bekymre seg for at den skal bli veldig mye mer lukket eller konservativ, hvis en for eksempel ser til Sverige, sier derimot Bergstø, og utdyper:

– Hensikten med å skille kirken fra staten, er jo at folk skal få være med på å forme folkekirken. Jeg tror og håper at den som synes kirken er viktig for seg, også vil være viktig for kirken. Alle fellesskap blir bedre når de formes av dem det angår.