Kamp mellom norske interesser og fattige

– Rapporten etterlyser en mer åpen diskusjon om reelle politiske dilemmaer og prioriteringer. Vi må være ærlig på at det som tjener norske interesser kan ha negativ effekt for utviklingsland, og omvendt, sier Norads evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.

Evalueringen er bestilt av bistandsdirektoratet Norad og utført av FAFO i samarbeid PRIO. Mandag skal utviklingsminister Nikolai Astrup diskutere den uavhengige rapporten på et lanseringsseminar.

Skal bidra

Det handler om hvordan en helhetlig norsk politikk – ikke bare bistanden – kan bidra til utvikling i fattige land. Når politikerne utformer politikk på ulike områder som handel, landbruk og miljø, skal politikken ideelt sett være «samstemt», virke gjensidig forsterkende og bidra positivt til fattige lands utviklingsmuligheter.

– Det er ærlig talt ikke så altfor mye vi har fått til i de 10–15 årene det har vært politisk enighet om en samstemt politikk, der de ulike politiske virkemidlene skal trekke i samme retning for å bedre global utvikling og miljø, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

Kirkens Nødhjelp har tidligere levert flere kritiske rapporter om hvordan norske egeninteresser på flere områder har overkjørt hensynet til fattige lands utviklingsmuligheter.

Norske bønder

– Det kan være legitimt å prioritere norske egeninteresser. Det er ingen skam å si at vi prioriterer norske bønder framfor markedsadgang for kenyanske landbruksprodukter. Da må vi imidlertid være åpne og ærlige om at vi har tatt et valg der norske interesser er viktigere enn internasjonale utviklingsmål, sier Helland.

Den nye evalueringsrapporten identifiserer et førtitalls slike dilemmaer mellom norske egeninteresser og hva som tjener kampen for global utvikling. Særlig tre tilsynelatende motsetninger peker seg ut:

• Samtidig som Norge vil være pådriver i kampen mot globale klimaendringer, pumper vi opp all den olje og gass vi klarer for eksport.
• Samtidig som Norge vil være pådriver i global kamp mot fattigdom, sier vi av hensyn til selvforsyning og bosetning i norske distrikter nei til økt import av landbruksvarer fra bønder i sør.
• Samtidig som Norge vil framstå som humanitær stormakt og fredsnasjon, eksporterer vi av hensyn til egne arbeidsplasser og Nato-forpliktelser våpen til land som bryter grunnleggende menneskerettigheter.

Under teppet

Norads evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe mener det har vært en tendens i norsk politikk til å feie slike interessemotsetninger under teppet. Han påpeker at det er en reell konflikt mellom å være storeksportør av olje og gass, og ønsket om å være best i klassen i miljøvern og kamp mot global oppvarming.

– Og selv om de fleste er enige i at vi skal ha spredt bosetning og produksjon av jordbruksprodukter i Norge, så blir det for enkelt å hevde at dette ikke går på bekostning av import av landbruksvarer fra lav- og mellominntektsland.

Bastøe påpeker at når norsk nærsk næringsliv klager over at rigide krav om alt fra miljø til sosiale standarder bremser deres investeringslyst i fattige land, så må vi være ærlige om at deres krav om kortsiktig avkastning kan stå i motstrid til disse landenes behov for en langsiktig og bærekraftig utvikling.

Nyskaping

Den nye evalueringsrapporten kommer ti år etter NOU 2008:14 om å «innrette en helhetlig norsk politikk slik at den bidrar til å fremme utvikling i fattige land». Nå vil utviklingsminister Nikolai Astrup nedsette et «samstemthetsforum» med deltakere fra sivilt samfunn, akademia, fagorganisasjoner, næringslivet og flere departementer.

Forumet skal bidra til at en samlet norsk politikk best mulig tjener både norske interesser og fattige land, der «bredden i regjeringens arbeid bidrar best mulig til å nå bærekraftsmålene».

– Dette er et etterlengtet skritt i riktig retning. I mer enn ti år har «samstemthet» mest vært et honnørord, så det er særdeles positivt at Astrup setter inn konkrete tiltak som kan skape framdrift på utviklingsfeltet. Det er avgjørende hvis vi skal nå FNs bærekraftsmål for 2030, sier Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

Kritiseres

Regjeringens årlige redegjørelse til Stortinget får hard medfart av FAFO og PRIO: Formatet på redegjørelsene gjør det nesten umulig å adressere de viktigste motsetningene i den norske politikken. Regjeringen opptatt av å melde om gode resultater og ikke undergrave sin egen innsats, skriver forskningsinstitusjonene i sine evalueringsrapporter.

– Det faktum at rapporten har ulike fokusområder hvert år, gjør det vanskelig å se over tid om det er framskritt på enkeltområder, heter det.

Uavhengig mandat

Evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe deler de kritiske innvendingene. Han håper Astrups varslede samstemthetsforum blir forskningsbasert og ikke underlagt UD, med et uavhengig mandat.

– Da kan vi få en årlig rapport om de dilemmaene vi står i mellom egeninteresser og globale mål. Etikkrådet i Oljefondet er et interessant eksempel på at det er mulig å stille krav om noen retningslinjer for norske investeringer, selv om dette setter enkelte begrensninger på profitt og avkastning for pensjonsfondet, sier Bastøe.