Hard kamp om kirkevalg

– Jeg har så liten tro på denne valgordningen at jeg vil opp­fordre alle til å la være å stille liste, sa Marie Klakegg Grastveit fra Stavanger bispedømme­ ­­under førstebehandlingen av kirke­valgreglene på Kirkemøtet­ ­lørdag kveld.

Tvilt frem

De som trodde årets kirkemøte ville by på mindre opphetede diskusjoner enn i fjor, måtte endre oppfatning. Saken om kirkevalgreglene til menighetsråd, bispedømmeråd og kirke­møte, skapte intens ­debatt lørdag kveld og endte med en prøvevotering der et av forslagene fikk 52 stemmer og det ­andre 55.

De to forslagene kalles alternativ 2 og alternativ 4a. Førstnevnte baserer seg i stor grad på dagens ordning der menighetsråd foreslår kandidater til en bredt sammensatt nominasjonskomité-liste. Selv om et mindretall av komiteen anbefalte dette, fikk forslaget flertall i prøve­avstemmingen.

– Jeg har tvilt meg frem til at jeg støtter mindretallet i denne saken, samtidig som jeg ønsker alle lister varmt velkommen. Mange steder i landet vil det være vanskelig å få tilstrekkelig mange til å ta ansvar for å stille lister. Derfor sikrer alternativ 2 i større grad at det blir nok bredde, sa Aud Sunde Smemo fra Agder og Telemark bispedømme.

LES OGSÅ: Levende folkekirke lever

Demokratisk

Det andre forslaget, alternativ 4a, bygger i større grad på selvstendige lister slik Åpen folkekirke (ÅF) stilte i forrige kirkevalg.

– Dette handler om hensynet til velgeren. 4a vil synliggjøre skillelinjene i kirkelandskapet og gjøre det lettere for noen å stille til valg fordi man da kan slutte seg til en gruppe. Åpen folkekirke mener det er den mest demokratiske løsningen, sier Anne Berit Evang fra Oslo bispedømme.

Evalueringen av 2015-valget rettet kritikk mot det som ble kalt en «asymmetri» mellom listene. For det første hadde listene ulike utgangspunkt, og for det andre skulle listene fremmes til ulike tidspunkt.

– Velgerne fortjener tydelige alternativer når de skal avgi sin stemme. Dette handler om å synliggjøre og informere, ikke politisere. Uenighet har vi levd med så lenge kirken har eksistert. Den asymmetrien som oppstår i alternativ 2 er problematisk og forvirrende for velgerne, mener Evang.

Udemokratisk

Dersom andre lister uteblir, eller kun én gruppering stiller med liste, legger forslag 4a opp til at bispedømme­rådene har ansvaret for å sette sammen en alternativ liste. Dette har bekymret dem som er imot ­alternativ 4a.

– Jeg har vanskelig å tro for at de som i dag sitter i bispedømme­rådet klarer å engasjere enkeltpersoner eller grupperinger til å stille en liste, når de ikke selv er engasjert i det lokale arbeidet. Engasjementet må komme nedenfra, sier Grastveit.

Hun mener at de to siste valg­årene har vært ekstraordinære­ fordi de har hatt fokus på én spesiell sak, men det vanlige er at man jobber sammen mot et mål. Da ser hun ikke behovet for ulike lister.

– Alternativ 4a tvinger så å si folk inn i grupperinger. Skulle det bli resultatet, vil jeg oppfordre folk til å la være å stille med lister, slik at Åpen folkekirke står igjen alene og må ta konsekvensen av dette. Det er jo nesten komisk at de som er så opptatt av demokrati, da risikerer å bli eneste alternativ.

Men lister blir det også med alternativ 2 som Kirkemøtet har gått inn for.

– Det kan høres ut som det er en fundamental forskjell mellom 2 og 4a når det gjelder lister. Men det finnes ingen alternativer om ikke å stille liste, for det er ikke lenger lov, understrekte Karl Johan Kirkebø fra Bjørgvin bispedømme søndag kveld.

LES MER: Kirken må ta tilbake sin egen autoritet

Splid eller ikke

Likevel var det flere som utnyttet seg av muligheten til å tale imot lister i løpet av helgens debatter.

– I kirken har det alltid vært og vil være debatt. Det er ikke truende. Men jeg tror listevalg fører til polarisering og at fløyene får dominere. Vi risikerer at saker blir avgjort på årsmøter til partier og ikke her i denne salen, sa blant annet biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen fra talerstolen.

Linn Strømme Hummelvoll, prest i Tunsberg bispedømme, var ikke enig.

– Det har alltid vært grupperinger i kirken. Det å sette tydeligere navn på dem, og gjøre bildet mer transparent, er et gode for kirken. Noe av det flotte med å være her på Kirkemøtet er når vi finner sammen på tvers av grupperinger vi tilhører, sa hun.

Moden

Uavhengig av utfallet, mener Evang og Åpen folke­kirke at Kirkemøtet har kommet et godt stykke videre siden sist man diskuterte valgordning. Da var det mange som ikke ønsket å tillate alternative lister i det hele tatt.

– Nå viser også et stort flertall at de vil ha direkte valg, og ikke lenger indirekte. Dette er viktige prinsipper for et demokratisk organ. Så ser vi at noen er klarere enn andre for å ta det neste skrittet, sier Evang.

Noen ser nemlig for seg at situasjonen ikke er moden for en løsning med flere lister, og vil stemme alternativ 2 av den grunn. Andre foreslo av samme grunn å utsette iverksettingen av ordningen til kirkevalget i 2023.

Etter mye om og men ble det søndag kveld besluttet at vedtaket om valgordninger får en tredje behandling og avgjøres i dag, mandag.

LES MER: Ba Frimodig kirke bli i kirken