Stortinget fikk i går en livssynspolitisk «bombe». For til slutt slapp den nye kulturministeren opplegget for hvordan Stortinget skal behandle grunnleggende endringer i tros- og livssynspolitikken.
I motsetning til hva forgjenger Linda Hofstad Helleland varslet, blir det ikke vedtak om penger først – og helhetlig livssynsopplegg etterpå. I stedet blir det «alt-i-ett-behandling». Kritikere frykter nå at et tøft oppgjør om støttekroner totalt vil overskygge politiske runder og samtaler om selve innholdet og nyansene i livssynspolitikken.
– Jeg vet ikke om dette er noen god idé, sier eksempelvis KrFs livssynspolitiske talsperson, Geir Jørgen Bekkevold.
LES OGSÅ: Her er den blågrønne trospolitikken
Lang stillhet
Varselet har nemlig lenge vært at en helhetlig lov for tros- og livssynssamfunnene skulle få en forrang for at en fristilt Den norske kirke og alle livssynssamfunnene få avklart nye støtteordninger.
Litt i etterkant skulle Stortinget ta fatt i livssynspolitikk på bred front: En egen melding – bygget på Stålsett-utvalgets innstilling om «det livssynsåpne samfunn». Grandes forgjenger varslet en stor grasrotsamtale om temaet. Men få opplevde noe av den.
Til nå har Venstre-statsråd Grande vært taus om når Stortinget skulle få sakene til behandling. Men i et spørretimeoppgjør med KrFs Bekkevold om livssynspolitikk slapp hun onsdag nyheten om hva som nå skal skje.
Nytt lovverk
– Når vi nå skal legge frem en sak om nytt felles lovverk om finansiering, kommer denne med en meldingsdel samtidig, opplyste Grande.
– Dette er nettopp fordi prinsipper for livssynspolitikken skal behandles samtidig med de praktiske løsningene for finansiering, poengterte kulturministeren.
Dermed etterkommer hun ønsket fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) som rett før påske vedtok en uttalelse om at «meldingen burde kommet først - eller samtidig som loven».
LES OGSÅ: KrF refser sekulær basis i verdierklæring
Frykter for samtalen
Men for KrFs talsperson var Grandes fremstøt overraskende. I stortingssalen presset han på om hva dette egentlig vil innebære. Overfor Vårt Land utdyper han skepsisen:
– Vi har sett for oss at Stålsett-utvalgets rapport skulle komme siden – i form av en egen melding. Livssynsdebatten kunne da løftes til å handle om mer enn finansiering, nemlig det store livssynsbildet i Norge.
– Du frykter altså at den store livssynspolitikken ikke får grundig nok behandling?
– Ja, hvis det bare kommer en liten meldingsdel i et dokument, får vi ikke behandlet dette grundig nok, svarer Bekkevold.
Blir innhold fra Grande for snevert, så regner Bekkevold med at Familie- og kulturkomitéen selv vil trekke stoff fra Stålsett-utredningen tungt inn.
LES OGSÅ: Sp-Vedum varsler kamp om kristenarv
Grande beroliger
Men det var nettopp Venstre som gjennom stortingsvedtak fikk presset Stålsett-utvalgets utredning opp fra daværende Høyre-statsråds skuff våren 2016.
Partiet ville få helheten på bordet: Eksempelvis rydding i hva som er greit om religiøse symboler, fri ved religiøse høytider, flerreligiøs betjening ved institusjoner – hele den mangfoldige pakken fra Stålsett-utvalget.
Til Vårt Land sier kulturminister Grande at Stortinget får totalpakken «i år». Hun mener kritikerne av parallellbehandling ikke har noe å frykte.
– For det betyr slett ikke at meldingsdelen om livssyn blir nedprioritert. Men prinsipper og praktiske løsninger bør drøftes samtidig. Det har denne saken godt av, sier hun.
– Hva sier du til bekymringen om behandlingsform?
– Jeg får to typer henvendelser: Fra Den norske kirke som har det travelt – og de andre livssynssamfunnene som vil ha drøftet prinsipper først.
