Politikk

30 år siden Carl I. Hagens Mustafa-brev

Et falskt brev som advarte om at muslimer kom til å overta Norge, markerer et skille i Fremskrittspartiets historie og i norsk innvandringsdebatt.

Mens Frps Sylvi Listhaug skaper overskrifter med kontroversielle utspill om innvandring og islam, og valgkampopptakten domineres av debatt om hvorvidt norske og kristne verdier er under press, nærmer et 30-årsjubileum seg i all stillhet.

LES OGSÅ: Iskaldt mellom Hareide og Listhaug om kristne verdier

Valgkampmøtet

På et valgkampmøte i Rørvik i Nord-
Trøndelag 7. september 1987, drar Frp-formann Carl I. ­Hagen fram et brev signert Muhammed Mustafa og leser høyt (se faktaboks). I brevet skriver Mustafa at Norge en dag vil bli muslimsk, fordi «vi føder flere barn enn dere».

VG avlører raskt at brevet er fabrikkert, men ved kommunevalget få dager senere tredobler Frp oppslutningen fra valget i 1985 med tolv prosent av stemmene. Siden har innvandring vært en fanesak for Frp. Før var det skatter og avgifter.

– Mustafa-brevet markerer Frps oppdagelse av at det store velgerpotensialet knyttet til innvandring, særlig muslimsk innvandring, sier Sindre Bangstad ved KIFO.

– Brevet er også en tidlig ­variant av ideen om at muslimer vil underlegge seg Europa og at strategien er høye fødselstall, som vi kjenner fra Eurabia-litteraturen. Denne retorikken har festet seg fra høyrepopulister og utover, fortsetter forskeren.

LES OGSÅ: – Innvandrere tilpasser seg norske verdier

Spania

30 år senere sitter hovedpersonen selv – Carl I. Hagen altså, ikke Mohammed Mustafa – på en strand i Spania når Vårt Land ringer. Han forteller at han trakk fram brevet da han ble spurt om «fremtiden til Norge med betydelig innvandring, også muslimsk»:

– Jeg sa at jeg ønsket å begrense innvandringen mest mulig, særlig fra andre kulturer og religioner, som på lang sikt kan gi konflikter. Norge var et homogent land med samme språk, kultur, etnisitet. Vi hadde sluppet unna konfliktene i andre europeiske land. Like barn leker best, sier Hagen i dag.

Han sier han fikk brevet i posten, sjekket Mustafas navn og adresse i telefonkatalogen, spurte noen journalister om brevet, men at de ikke viste noen interesse. Hagen beklaget bruken av brevet.

– Dessverre går det sakte men ­sikkert i retningen jeg fryktet, sier Hagen, som viser til skyting mellom «innvandrergjenger», «bydeler i Oslo der etniske nordmenn er i mindretall» – og til Brochmann-utvalget:

– Det viser at vi kan få en betydelig muslimsk gruppering som lett kan få makt om den samordner seg. Jeg er skuffet over at Den norske kirke ikke står opp for vår kultur og kritiserer imamer. Jeg er helt på linje med Sylvi Listhaug, hvis du skjønner.

LES OGSÅ: «Listhaug bruker kristne verdier i kulturkrig»

Kulturalisering

Toppnoteringen i tallet på asylsøkere i årene før, er et en del av bakteppet for Mustafa-brevet. Men innvandringsskepsis er intet nytt. I 1975 innførte Norge innvandringsstopp. Arbeiderpartiet gikk i front med bekymring for innvandring fra land som Pakistan, Tyrkia og Marokko, påpeker Sindre Bangstad.

Likevel snakker akademikerne gjerne om en «kulturalisering av politikken, som skjøt fart på 1980-tallet, fortsetter forskeren. Og selv om det er forskjeller, er både Mustafa-brevet og årets debatt om norske verdier uttrykk for en slik kulturell vending, mener han:

Før dominerte sosiale og økonomiske størrelser debatten. Nå forstås og omtales disse som kulturelle forskjeller.

På 1980-tallet gikk dessuten innvandrere med bakgrunn fra muslimske land fra å være pakistanere og marokkanere til å bli muslimer, fortsetter Bangstad.

– Men dette skyldes ikke bare media og politikere. Det skjedde også en slags global islamsk mobilisering rundt en muslimsk identitet, sier Bangstad.

Mustafa-brevet er et av de tydeligste og tidligste uttrykkene for dette skiftet her til lands, ifølge forskeren.

LES OGSÅ: Derfor snakker Støre om kristne verdier

Sleivete

Også Carl I. Hagen ser store endringer i norsk innvandringsdebatt:

– Den gang ble jeg kalt rasist, fordi jeg mente man måtte kunne norsk for å få statsborgerskap. Nå er det lovfestet. Jeg ble skjelt ut i mange år, men gradvis har det vi den gang gikk inn for blitt gjennomført.

Hva synes du om et utsagn som «sleike imamer oppetter ryggen»?

– Det er en sleivete bemerking, som kanskje også gikk litt over streken, men det er jo mange som går over streken i hva de sier om Frp og Sylvi. Da er det ingen som reagerer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk