Erna varsler større­ vern av ­verdiarven

– Før var det sånn at langt flere hadde med seg kunnskaper om tradisjoner som ballast hjemme­fra. I et samfunn med flere kult­urer, blir det å videreføre verdier og samfunnsgrunnlaget vårt mye viktigere enn før, sier statsminister og Høyre-leder Erna Solberg.

Vårt Land møter sentrale partiledere foran innspurten i valgkampen, og i dette intervjuet snakker statsministeren blant annet om:

• Hvorfor nærkontakt med trossamfunn er viktig.

• Hvorfor tvilende, borgerlige velgere bør stemme Venstre eller KrF.

• Sitt forhold til pils i park.

LES OGSÅ: Erna på frierferd hos Knut Arilds mor

Tradisjonsvern

Thrillerukene som avgjør om Solberg får fortsette som statsminister, er i full gang. I kamp mot Aps mye omtalte «valgkampmaskin» er ikke Høyre bare væpnet med argumenter om skatt, skole, sysselsetting og trygg helse.

Høyre snakker i tillegg gjerne varmere enn før om å verne om tradisjoner. Som en K for kristendom i navnet på et skolefag. Høyre var raskt på pletten da Ap-landsmøtet i vår stemte ned fortsatt K for kristendom i KRLE-faget.

I timene etterpå hadde Høyre kjøpt egne innlegg på Facebook, med støtte til KRLE.

Kappestrid?

– Er det en planlagt kappestrid med Ap om vern av verdier- og tradisjoner?

– Vi har alltid ment at kristendommen burde ha en større­ tyngde i livssynsfaget. Det er fordi det handler om arv og tradisjon – ikke forkynnelse. I så måte dreier det seg om verdier og begrepsapparat og forståelsen av samfunnet vårt.

– Har K’ en og tradisjonsvernet i det siste fått en fornyet
posisjon i politikken?

– Ja, fordi vi opplever større press på verdier. Globalisering og sekularisering bidrar til at det må jobbes mer med dette. Når ballasten hjemmefra mangler, er utfordringen større.

Muslimer – og JesusKvinner

Året før valget har Solberg gjestet livssynsorganisasjoner hyppig. Tidlig i juni talte hun på landsmøtet til Human-Etisk Forbund. Hun talte også under feiringen av id. Under samlingen til JesusKvinner i mars entret hun også podiet.

– Hvorfor prioriterer du denne typen besøk?

– Fordi tros- og livssyns­organisasjoner er viktige. Blant annet fungerer de som plattformer for integrering, og de er lim i det norske samfunnet. Dersom vi politikere skyver dem vekk og sier: Slikt er privat – dere får holde på for dere selv, ja da sørger vi for at det blir færre arenaer for tillitsbyggende arbeid.

LES OGSÅ: Solberg vet hva som står på spill

Privatfinansiert tro

Familien­ som hun vokste opp i var ifølge­ henne selv ikke særlig religiøs.­ Men i ungdommen var hun KFUK-speider og har gått i misjonsforening.

– Derfor er det å delta i religiøse sammenhenger noe ganske naturlig, sier hun.

– Regjeringen din fikk ikke lagt frem en høring og en melding om ny tros- og livssynspolitikk. Hvor viktig er det å få dette på plass?

– Vi jobber med feltet nå. Det er vanskelige spørsmål knyttet til dette arbeidet, fordi Den norske kirke har en særlig stilling i Grunnloven. Skal eksempel­vis alt man gjør for Den norske kirke gjelde for alle andre også? Når folk er imot enkelt­religioner, så sier de gjerne: Ikke gi støtte til noen, for da vil man jo oppnå likebehandling. Men det ville vært veldig vanskelig i samfunnet dersom alt ved tro skulle vært privatfinansiert. Og nær sagt ingen frivillige organisasjoner i dette land er helt privatfinansiert.

Rolig søndag

Både for ­Høyre og deres makkere er noe av det viktigste i valgkampen å dunke­ inn at de har gjennomført løfter.­ Bak punktet om søndags-
åpne butikker kan Solberg og co derimot ikke krysse av for «innfridd».

– Hvor raskt kommer det søndagsåpent om regjeringen din får fire nye år?

– Høyres program har jo ikke lenger noe punkt om full søndagsåpning. Men det vil komme mer åpenhet på søndager. Vi har satt ned et offentlig utvalg som jobber med temaet. For tiden­ ­arbeides det for mer liberale standpunkter her.

– Men du har altså ikke noe hastverk med søndagsåpent?

– Nei. Men jeg tror handel på nettet vil endre vaner og holdninger. Om man har tid og vil handle hjemmefra på søndagen, får man jo varene i posten få ­dager senere.

Biostrid derpå

Like etter valget er det duket for strid om bioteknologi i Stortinget. Solberg-regjeringen rakk såvidt å fremme­ biomeldingen før sommeren. I lang tid har nettopp
denne saken­ ifølge Høyre-rådgivere vært selve saken der «KrF virkelig får se at Høyre står dem nærmest».

Men fra Høyre kom det ingen klare svar: Stridsfelt som eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, var uten konklusjon.

– Er du klar for å gi KrF innrømmelser her dersom de blir med dere i regjeringsforhandlinger?

– Høyre ligger jo nærmere­ KrF i noen av disse sakene. Men selv om vi har et restriktivt flertall, har vi splittelsen som mange­ partier har i disse sakene. I denne­ saken har det ikke stått på oss, men om KrF ville kunne gjøre kompromisser. Det var de ikke klare til, avslører Solberg.

Hun varsler at Høyre kan finne gode, felles løsninger, men gir KrF melding om at også de må gi noe:

– Det må jo være kompromisser. Det må også KrF være klar over.

LES OGSÅ: KrF-kurs mot tidenes valgkatastrofe

Pils – og KrF

Mot Solberg og Høyre-toppenes vilje går partiet til valg på løftet om ja til pils i park i neste periode.

– Hvor klar er du egentlig for å gjennomføre dette?

– Skal vi være helt ærlige, så er dette et av forbudene som i dag ikke håndheves. De fleste som synes det er godt med et glass vin, har nok sittet på en eller
annen offentlig grunn der det ikke var skjenkebevilling og inntatt alkohol. Jeg skal innrømme at det har man gjort, svarer Solberg.

Hun påpeker at det slett ikke er problemfritt å fjerne forbudet, ikke minst fordi parkene da kan bli ugreie steder for barnefamilier.

– Vil hovedlinjene i alkoholpolitikken «ligge fast» om du får fortsette som statsminister?

– KrF skal jo vinne noen saker også, skal de ikke?

Blåere Høyre?

I den langvarige­ debatten innad i KrF om partiet­ skulle samarbeide til høyre ­eller venstre, minnet Kjell Magne Bondevik ved en anledning om at dagens Høyre er blitt noe ­annet og blåere sammen med Frp enn partiet var i hans tid som topppolitiker.

– Er antakelsen hans riktig?

– Ja, på den måten at vi er blitt mer opptatt av velferd og verdi­spørsmål, svarer Solberg og vrir dermed tematikken en annen vei:

– Det Høyre som jeg leder, er mer opptatt av sosiale spørsmål og inkludering av dem som står utenfor enn det Høyre vi hadde på 1990-tallet. Vi er mer systematiske i måten vi driver denne typen politikk på – og det opptar oss mer.

LES OGSÅ: – Vi må ikke ta menneskeverdet for gitt

«Stem på dem»

Før sommeren viste meningsmålingene flertall for Ap – og deres mulige samarbeidspartnere. Solbergs fremtid i regjeringsapparatet er uviss, spesielt fordi støttepartier sliter kraftig.

– Hvordan kan du bidra til at KrF og Venstre gjør et godt valg?

– Det er deres egen jobb å skaffe seg velgere. Men jeg ­mener at de har fått mye gjenomslag
og vi skal være med å synlig­-
gjøre disse. Utfordringene de har møtt i samarbeid med en regjering, er at det blir mest oppmerksomhet om hva man er uenige om.

Statsministeren sier hun har merket seg at velgere kan si at «jeg er jo venstrevelger eller jeg er jo KrF-velger, men jeg synes ikke partiene er til å stole på om de vil ha borgerlig regjering...».

– Da er mitt budskap: Er du mest enig med dem, så stem på dem. For jeg tror begge kommer til å være viktige støttepartier for borgerlig samarbeid.

En «hobbytroende»

– Om du får fire nye år som statsminister – hva skal velgerne takke deg for etterpå?

– Et helsevesen mer på pasientenes premisser, det som kalles pasientenes helsevesen. Helse og trygghet er blant det viktigste i politikken.

– Når ga tro deg styrke sist?

– I stunder når det har vært vanskelig. Som da min mor døde i fjor. Jeg er jo sånn hobbytroende, pleier jeg å si. Jeg er en aktivt troende tviler.