Kulturdepartementet letter nå litt på sløret om mulige nyordninger for kirke-, tros- og livssynsfinansiering. På et dialogmøte med representanter fra Den norske kirke og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) la departementet fram fem mulige modeller. En blåkopi av dagens statlige og kommunale finansieringsordning for alle er ikke blant disse modellene.
Generalsekretær Knut Refsdal i Norges kristne råd sa i går til Vårt Land at medlemskapssaken i Den katolske kirke kan ha gitt vind i seilene i debatten om fremtidig finansiering på tros- og livssynsfeltet.
Mange spørsmål
Boet etter skilsmissen mellom staten og Den norske kirke skal nå gjøres opp. En følge av det er at et nytt finansieringssystem for alle tros- og livssynssamfunn er i støpeskjeen:
• Skal det koste penger å være medlem?
• Blir det færre kroner til tros- og livssynssamfunn?
• Innebærer grunnlovsbestemmelsen om at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten» at majoritetskirken skal særbehandles?
• Hvordan harmonerer det i så fall med den andre delen i den samme grunnlovsparagrafen, at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje»?
– Interessemotsetninger
Lederen i Kulturdepartementets avdeling for tro, livssyn og kulturvern, Ingrid Vad Nilsen, bekrefter at det «åpenbart» er interessemotsetninger mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, men også mellom ulike interesser innad i Den norske kirke om hvordan tros- og livssynsfeltet skal finansieres i fremtiden.
– Ja, selvfølgelig er det uenighet, sier styreleder Ingrid Rosendorf Joys i STL.
Styreleder Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros– og livssynssamfunn sier STL er inne i en krevende tid i dialogen om hvordan våre samfunn skal finansieres.
– I Samarbeidsrådet merker vi at vi er inne i en krevende tid i dialogen om hvordan våre samfunn skal finansieres.
LES OGSÅ: Enorme forskjeller i kommunenes tilskudd
Vil unngå omkamper
– Den norske kirke er inne i enorme omveltninger, som også gjelder fremtidig økonomi. Det får konsekvenser også for andre tros- og livssynssamfunn. Vi må alle bidra til at vi kommer ut med bærekraftige fellesløsninger. Hvis vi ikke klarer det, blir det omkamper, spår STL-lederen.
– Vi er glade for at departementet legger opp til høring med presentasjon av flere ulike modeller. For det er ikke enkle svar om hvordan finansieringen av tros- og livssynssamfunn skal være fremover, sier direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet i Den norske kirke.
Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen er tilfreds med signaler fra Kulturdepartementet om at paragraf 16 i Grunnloven ikke skal endres.
Mest kontroversielt
Kulturdepartementet arbeider med en ny helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn, i oppfølgingen av at båndene mellom staten og Den norske kirke er løsnet. Revisjon av finansieringsordingene på tros- og livssynsfeltet er det mest kontroversielle i denne sammenheng.
«Alle» er enige om at dagens tilskuddsystem er foreldet.
Da systemet ble utarbeidet, i 1969, tilhørte 94 prosent av Norges befolkning «statskirken», bare 120.000 var medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, og bare et par prosent av alle nordmenn sto uten tilhørighet i noe samfunn.
I dag ser tros- og livssynskartet helt annerledes ut: 73 prosent tilhører Den norske kirke, 620.000 mennesker er med i andre tros- og livssynssamfunn, og 15 prosent har ingen tilhørighet til et tros- eller livssynssamfunn.
Finansieringsordningen innebærer nå at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke får støtte per medlem basert på hvor mye majoritetskirken får bevilget per medlem. Støtten er delt i to:
• Et statlig tilskudd der satsen er lik for hele landet.
• Et kommunalt tilskudd der satsen varierer fra kommune til kommune, alt etter hvor mye den enkelte kommune bevilger til Den norske kirke.
Det fører til store lokale variasjoner, noe som ble dokumentert senest 21. november i Vårt Land, der det ble dokumentert at «mange kommune betaler for lite i tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke på grunn av feil utredningsmetode».
LES OGSÅ: Statlig tilskudd kan gi lokale forskjeller
På tegnebrettet
Ekspedisjonssjef Ingrid Vad Nilsen i Kulturdepartementet leder på mange måter avviklingen av statskirkeordningen.
– Vi inviterte aktører på tros- og livssynsfeltet til departementet, fordi vi nå ønsket å vise hvilke modeller om fremtidig finansiering vi har på tegnebrettet. Vi prøver å tydeliggjøre konsekvenser av ulik grad av frihet for Den norske kirke, sier hun om den økonomiske siden av frikoblingen.
En av de store utfordringene er å bidra til realisering av Grunnlovens paragraf 16 der to motstridende hensyn er formulert: At Den norske kirke «skal forbli Norges folkekirke understøttes som folkekirke av staten» og at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje».
Spørsmålet som hele tiden dukker opp i vurderingen av fremtidig tros- og livssynsstøtte er dette: Hva er likebehandling av ulike størrelser?
Hva er likebehandling?
Likebehandlingsprinsippet i norsk tros- og livssynspolitikk står sterkt også i den gamle statskirken. I en del saker vil særlig ledere i majoritetskirken likevel mene at det kan finnes saklige grunner til forskjellsbehandling og særbetingelser for Den norske kirke med sine dype og lange kulturtradisjoner.
– Vi vil ha likebehandling ut fra menneskerettighetenes forståelse av hva det innebærer. Samtidig er det slik at Den norske kirke har en del særlige utgifter, både som en følge av Grunnlovsparagraf 16, og ut fra historiske og kulturelle verdier som vi er satt til å ivareta, sier Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.
– Utfordringen er å finne en måte å balansere likebehandling og de spesielle utfordringene Den norske kirke har, ikke minst med tanke på de 1.629 kirkene utover i landet. De representerer store kulturverdier i det norske samfunnet. Alle er for likebehandling, men dette handler også om at vi som majoritetskirke har noen spesielle utfordringer, sier Frank Grimstad, direktøren i KA, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.
-direktør Frank Grimstad legger vekt på at høringene i Den norske kirke har vist en massiv oppslutning om dagens relasjon mellom kommune og kirke.
– Må speilvendes
Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd, mener problemstillingen også må speilvendes:
– Hvilke fordeler har Den norske kirke som andre tros- og livssynssamfunn ikke har? spør han.
Bente Sandvig, Human-Etisk Forbunds fagsjef, sier at HEF har noen klare preferanser når fremtidig finansiering skal vurderes:
– Fra vår side ser det pussig ut hvis man med brask og bram erklærer at nå skilles stat og kirke, og så samtidig beholder tette, lovpålagte bånd mellom kommunene og Den norske kirke lokalt. Det henger ikke på greip. Uansett finansieringsmodell, må Den norske kirke, på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn, selv få ansvar for å prioritere og omdisponere egne ressurser, sier hun.
Bente Sandvig, Human-Etisk Forbunds fagsjef, mener at Den norske kirke, uansett fremtidig finansieringsmodell, må stilles på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn.
LES OGSÅ: Slik mistet Grenlandsmenigheten 200.000 støtte-kroner
Fem finansieringsmodeller
På informasjonsmøtet, der seks representanter fra Den norske kirke og seks fra medlemssamfunn i paraplyorganisasjonen STL deltok, presenterte Kulturdepartementets fagavdeling fem hovedmodeller som i kortform kan sammenfattes slik:
1. Videreføring av dagens statlige og kommunale finansieringsordning for Den norske kirke. Folkekirkens lokale organisering og tilknytning til kommunestrukturen ligger fast. Statliggjøring av alle offentlige tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn.
2. Statens finansiering av Den norske kirke videreføres som nå, og kommunenes økonomiske ansvar videreføres, men mindre detaljregulert og med større kirkelig frihet til lokal organisering. Det åpnes for at også Den norske kirke kan innføre medlemsavgift som supplement til offentlig finansiering. Statliggjøring av alle offentlige tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn.
3. Staten overtar finansieringsansvar for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Kirkemøtet fordeler midlene til Den norske kirke. Også Den norske kirke kan innføre medlemsavgift.
4. Livssynsavgift – som alle skattebetalere betaler. Staten avgjør innretning og størrelse, enten som kronebeløp eller prosent av inntekt.
5. Medlemsavgift som erstatter offentlig finansiering av både Den norske kirke og andre tros– og livssynssamfunn. Staten kan påta seg innkreving til Den norske kirke og eventuelt andre tros- og livssynssamfunn.
Grunnlovsparagrafen består
Kulturdepartementets fagavdeling er selv sterkt i tvil om forslag nummer fem er forenlig med grunnlovsbestemmelsen om at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten». Departementet har for sitt arbeid med ny tros- og livssynsfinansiering lagt til grunn at paragraf 16 i Grunnloven ikke endres.
– Dette er et viktig signal både for oss og for de andre tros- og livssynssamfunnene, bemerker Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.
Kirkemøtet i Den norske kirke har gjort vedtak om at man ønsker å videreføre dagens tofinansieringsmodell med både kommunal og statlig finansiering. Samtidig har mange i Den norske kirke ivret sterkt for én felles arbeidsgiverlinje for alle ansatte. Mange opplever dette som motstridende ønsker.
Om lag 300 lokale, selvstendige pinsemenigheter er blant de 800 trossamfunnene som nå får offentlig støtte. Familiekirka på Mørkved i Bodø er en av de nyere menighetene i Pinsebevegelsen. Arne Asmund Nymoen er menighetens pastor.
– Ville vekke sterke reaksjoner
Andre tros- og livssynssamfunn vil reagere negativt dersom majoritetskirken fortsatt skal få støtte via både kommune og stat, mens alle bevilgningene til andre tros- og livssynssamfunn «statliggjøres».
– Det er av og til vanskelig å vite hva som er likebehandling i praksis. Men jeg tror det lokalt kan bli opplevd som det motsatte av likebehandling hvis man statliggjør all støtte til oss andre, mens Den norske kirke fortsatt skal få bevilgninger fra både stat og kommune, innvender Ingrid Rosendorf Joys i STL.
Som eksempel peker hun på debatten den siste tiden om kirkebygging på Sola ved Stavanger.
– Jeg tror det lokalt ville vekke sterke reaksjoner dersom store kommunale bevilgninger til ny kirke for Den norske kirke, ikke utløste tilsvarende støtte til andre tros- og livssynssamfunn, ut ifra deres medlemstall, sier hun.
Tette bånd til kirken
Mange i Den norske kirke er svært opptatt av å videreføre de tette båndene til kommunene som finansieringsordningen i dag gir. Dette er ikke minst viktig for KA, som organiserer Den norske kirkes fellesråd som finnes i hver eneste norske kommune.
Frank Grimstad i KA fremholder at kirkelige høringer de siste årene har vist en massiv oppslutning om dagens relasjon mellom kommune og kirke.
– Store endringer på dette området må derfor ha en god begrunnelse. Her er det viktig å tenke seg godt om og se grundig på hva endringer vil innebære for folkekirken på lang sikt, sier Grimstad.
LES OGSÅ: – Har ikke hatt markante religionspolitikere siden Inge Lønning
Den norske kirke er 5.000 ganger så stor som Det Mosaiske trossamfund, påpeker Ingrid Rosendorf Joys i STL. Her viser forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund daværende kirkestatsråd Rigmor Aasrud og andre departementsansatte synagogen i Oslo.
– Umulig å svare på
Ingrid Vad Nilsen i Kulturdepartementet sier «det er helt umulig» å svare på hvilke sider ved dagens finansiering av tro og livssyn som blir videreført og hvilke som blir forandret.
– Vår avdeling utreder bare. Politikerne må ta stilling før lovforslaget sendes ut på høring.
Det skjer etter planen i juni 2017. Lovforslaget vil også inneholde noen egne lovparagrafer som gjelder bare for Den norske kirke.
Det nye finansieringssystemet kan tidligst bli vedtatt av Stortinget i 2018.
Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet «tror finansiering av Den norske kirke ligger relativt fast».
– Hva blir endret fra dagens finansieringsordning?
– Jeg tror man kommer til å fjerne bindingen til medlemstall i Den norske kirke når man regner ut støtten til andre tros- og livssynssamfunn. Det er stor enighet om at dagens modell er lite tjenlig. Signaler i møtet med departementet tyder på at myndighetene er innstilt på å statliggjøre tilskuddene som andre tros- og livssynssamfunn får fra kommunene. Begrunnelsen er hovedsaklig at man nå har en komplisert utredningsmetode og at de fleste av de 800 trossamfunnene som får støtte har liten utbredelse i mange kommuner, svarer Johnsen.
Skal Den norske kirkes kirkebygging i den enkelte kommune fortsatt utløse økt støtte til andre tros- og livssynssamfunn lokalt? Her inspiserer sokneprest Egil Mogstad den nye, katolske domkirken i Trondheim.
Hva vil stå fast?
Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn tror det som vil stå fast etter den pågående gjennomgangen, er at myndighetene «opprettholder en aktiv, understøttende tros- og livssynspolitikk, og at den baserer seg på likebehandling i enda sterkere grad enn hittil».
– Hvilke forandringer forventer du?
– Man kommer til å tildele offentlig støtte basert på medlemsantall, men ikke som nå at man først bevilger til Den norske kirke, og har det som utgangspunkt for hvor mye vi andre skal få.
KOMMENTAR: Det koster å være kirke
– En krevende prosess
Joys peker på at STL organiserer det store mangfoldet i tros- og livssynsfeltet, inklusive Den norske kirke. Hun legger ikke skjul på at finansieringssaken er en krevende prosess i STL, fordi det er ulike interesser og meninger – og mange dilemmaer.
– Det kan oppleves som nokså spesielt at man først bekrefter Den norske kirkes særrolle, og deretter sier at de andre skal likebehandles. Samtidig må det ikke overses at Den norske kirke er desidert størst, og som statskirke gjennom 500 år har en kulturell og historisk særstilling i landet vårt. Jeg minner gjerne om at Den norske kirke er 30 ganger så stor som det nest største trossamfunnet, Den katolske kirke, og 5.000 ganger så stor som Det Mosaiske trossamfund, påpeker Ingrid Rosendorf Joys i STL.
