Politikk

Popartister protesterer mot flyktningpolitikk

Norske musikere viser sin avsky mot Sylvi Listhaug gjennom politiske sangtekster. – Hvis det gjøres med kløkt, kan musikken engasjere, sier medieforsker.

Bilde 1 av 4

– Vi lager musikk for å endre verden, sier bandet Razika, som for tiden opplever stor suksess med singelen «Se deg ikke tilbake».

I sangen tar de et kraftig oppgjør med regjerings asylpolitikk og mener Listhaug nører opp under hat mot flyktninger.

Den populære gruppen er ikke alene om å protestere mot integreringsministerens politikk. Forrige uke dukket et manipulert bilde av integreringsministeren opp på storskjermen under konserten til Honningbarna på Slottsfjellfestivalen, mens countryrockeren Torgeir Waldemar har lansert sangen «Sylvia». Den er inspirert av Neil Youngs protestsang «Southern man» mot sørstatsrasister i USA.

LES OGSÅ: Dette er Midttømmes asylkrav til Listhaug

Politisk musikk

Gitarist i Razika, Maria Råkil, beskriver sangen deres som en reaksjon på utviklingen i regjeringens flyktningpolitikk det siste året.

– Vi reagerer på at Sylvi Listhaug, som minister og menneske i maktposisjon, kan si at flyktninger «ikke må forvente å bli båret på gullstol», eller at Frp i sin internavis omtaler Norge som en «honningkrukke for asylsøkere».

Slik språkbruk sprer ifølge Razika hat og fremmedfrykt og utnytter at mange folk er redde for tiden. Bandet er også skuffet over måten regjeringen har håndtert flyktningsitasjonen på. Ifølge Råkil har de en gyllen anledning til å nå ut med motsvar til Listhaug gjennom musikken sin.

– Dette er absolutt politisk kunst. Vi ønsker å ta stilling i viktige saker, for å skape en mer solidarisk og inkluderende holdning til mennesker på flukt, sier hun.

De har fått mange trusler og hatmeldinger, men også mye støtte. Noe av det som har gjort mest innrykk, var å holde konsert for flyktninger ved et asylmottak for noen uker siden. Beboerne hadde gitt uttrykk for at det betydde mye å få støtte fra nordmenn. Razika synes det er skummelt at mange ungdommer i dag tilsynelatende virker lite politisk engasjerte. Det vil de gjøre noe med.

– Kunst og politikk har alltid gått hånd i hånd. Våre favorittartister er musikere som Lillebjørn Nilsen og Jan Eggum. Vi håper å vekke et politisk engasjement blant ungdom, i tillegg til å lage nyskapende musikk.

Råkil innrømmer at de kanskje mister noen lyttere ved å flagge et så tydelig politisk ståsted. Men håper samtidig at de på lang sikt kan være med på å skape en ny bølge politisk engasjerte ungdommer.

LES OGSÅ: Hareide: Ekstremværet «Sylvi Listhaug» har ikke løyet

Venstreorientert?

Torgeir Uberg Nærland er medieforsker ved Universitetet i Bergen og har skrevet doktorgrad om musikk og politikk. Han er enig med Razika i at det har blitt mer legitimt for artister å være politiske. På 90-tallet var det uvanlig at kule artister også var direkte politiske, da sto distanse og ironi høyere i kurs. Ifølge Nærland er både Razika, Honningbarna og Torgeir Waldemar tegn på at det igjen har blitt større rom for norske artister til å fremme politiske standpunkt.

– Når artister tar stilling gjennom sitt musikalske virke, kan det bidra til å engasjere publikum politisk på en annen måte enn tradisjonell politisk aktivitet. Samtidig kan politisk musikk bli så overtydelig og belærende at det går ut over det kunstneriske uttrykket. Men hvis det gjøres med kløkt, så kan det ha god kvalitet, sier han.

Ifølge Nærland finnes det svært få som bruker musikken til å kritisere venstresidens politikk, siden de aller fleste politiske artister i Norge har en løs forankring til venstresiden. Sånn sett er det ikke overraskende at det er Frp og Sylvi Listhaug som blir kritisert.

– Men samtidig støtter en vesentlig del av populærkulturen som når ut til et stort publikum, implisitt opp under tradisjonelle verdier, forklarer han.

Det er ikke nødvendigvis slik at musikerne selv er høyreorienterte, men mye av musikken som blir populær blant et stort publikum feirer ifølge Nærland tradisjonelle verdier og tar sjelden stilling til politiske saker. Populærkulturen bekrefter ofte verden slik den er, mens radikale kunst- og kulturuttrykk som utfordrer våre verdier og preferanser er på den andre siden mindre populære.

– Ofte går mainstream-musikken minste motstandsvei ved å bekrefte det publikum forventer å høre. For eksempel når popmusikere spiller på tradisjonelle kjønnsroller og stereotypiske antagelser om at alle er heterofile, sier han, og føyer til at det finnes populære artister som utfordrer slike forestillinger, for eksempel nylig avdøde David Bowie.

Det er derfor er altfor enkelt å si at musikklivet er venstreorientert, selv om artister som Razika og Honningbarna prøver å utfordre Listhaug og andre med makt.

LES OGSÅ: Lager bibel-nettside i protest mot Listhaug

Usikre konsekvenser

Valgforsker Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen er glad for at musikere synger om annet enn kjærlighet og sommer, men er usikker på om de vil lykkes med å endre politikken.

– Det er typisk at når politikere som Listhaug blir assosiert med en viss type politikk, så blir de et symbol for visse verdier blant kunstnere, sier han.

Slike utspill kan gjøre Listhaug mer populær blant folk som liker henne, og mer upopulær blant de som er uenige.

– Men kan Razika lykkes med å påvirke de som mer usikre?

– Musikere har en del makt. Siden sangen til Razika er populær og har nådd ut til mange, så kan de ha innflytelse, forklarer han.

Ifølge Aarebrot kan artistenes protester påvirke ungdom gjennom at de politiske holdningene Listhaug står for blir assosiert med noe som er umoderne.

Vårt Land har vært i kontakt med Justisdepartementet, som opplyser at Sylvi Listhaug ikke ønsker å kommentere saken.

LES OGSÅ: Frp-avis lager egne Muhammed-karikaturer

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Politikk