– Det bør heller innføres frivillig kirkeskatt, sier lederen av Norges Unge Venstre, Tord Hustveit.
Han forventer at Venstre nå legger trykk bak fremstøtet om alternativ finansiering. Tidligere i år fikk Venstre gjennomslag for en stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk.
– Det er nemlig prinsipielt betenkelig at Den norske kirke skal sette standarden for støtten til andre livssynssamfunn, og systemet er lite transparent. Dagens modell krever dessuten ikke noen aktiv handling fra medlemmene for å utløse støtte, sier Hustveit.
LES OGSÅ: Her er SVs plan for sekulært Norge
Skrote ordningen
Derfor bør all «automatisk» livssynsstøtte altså falle bort. Erstatningen, en ny og frivillig kirkeskatt, skal kunne gå til alle trossamfunn.
– Staten bør hjelpe til med innkreving ved at medlemmene selv krysser av på selvangivelsen det trossamfunnet de vil at skatten skal gå til, forklarer Unge Venstre-lederen.
I dag dekkes Den norske kirkes kostnader ved at det offentlige gir penger direkte gjennom stats- og kommunebudsjettene. Deretter får andre tros- og livssynssamfunn utbetalt et bestemt beløp per medlem basert på beløpet som majoritetskirken, Den norske kirke, får.
Sekulær stat
Venstre er sammen med SV det partiet i Norge som ivrer mest for en sekulær stat. Unge Venstre ønsker driv i dette arbeidet:
– I et liberalt samfunn er religionsfrihet helt essensielt og en viktig del av det er rettferdige støtteordninger. For å sikre religionsfriheten må trossamfunnene egenfinansieres i større grad. Siden dagens støtte kommer direkte fra det offentlige, åpner dette dessuten for politisk styring, påpeker Hustveit.
LES OGSÅ: – Juridisk problematisk å fjerne støtte til trossamfunn
SVs kontroll
Om trossamfunn bør være helt selvfinansiert har vært ett av debattemaene etter at SV nylig fikk stortingsflertall for et forslag om å utrede å trekke støtte fra trossamfunn der det påvises «andre alvorlige forhold».
Kritikere mener det innebærer direkte innblanding i trosfrihet. Dessuten er det høyst uklart hvordan en stat faktisk skal klare å utføre kontroll av indre forhold i et trossamfunn.
Svensk ras
Sverige har hatt en ordning med kirkeskatt i mange tiår. Etter endring i relasjonene mellom stat og kirke i Sverige i 2000, ble dette tydeliggjort på skatteseddelen. Det er en av årsakene til kraftig medlemsnedgang i Svenska Kyrkan.
– Motstanderne av å endre dagens støtte til Den norske kirke frykter nettopp for at kirkens inntektsgrunnlag da smuldrer opp. Kan ikke dette fort skje?
– Om støtten endres er det viktig med gode overgangsordninger. Men frivillig kirkeskatt kan jo vise at kirken ikke lenger har like stor oppslutning. Da er det jo rimelig at også ytelsene til kirken faktisk blir lavere.
Unge Venstre vedtok nylig en uttalelse om finansiering av trossamfunn. Den åpner for at kirkeskatten kan suppleres av ytterligere støtte, men da basert på antall betalende medlemmer. Dessuten bør det fortsatt være støtteordninger til religiøse bygg med kulturverdi.
– I dag gjelder dette først og fremst kirkebygg. Men i framtiden vil det også handle om moskeer, påpeker Hustveit.
LES OGSÅ: – SVs plan for sekularisering gir meg dårlig smak i munnen.
Må gå raskt
Kulturminister Linda Hofstad Helleland arbeider med en ny finansieringsordning for tros- og livssynsfeltet, i tillegg meldingen om hele tros- og livssynspolitikken.
– Vil du be moderpartiet om å presse på for å kutte statsstøtten uavhengig av stortingsmeldingen?
– Det er nok mest tjenlig at kirkeskatt inngår i meldingen og at denne kommer i denne stortingsperioden. Da har statsråden ett år på seg, sier Hustveit.
