Ett av punktene i den nye avtalen som bestemmer norsk integreringspolitikk, handler om å «tette alle smutthull» for å la stater som ikke praktiserer religionsfrihet selv, få finansiere trossamfunn i Norge.
Vårt Land skrev nylig om muslimer i Førde som vurderte å be privatpersoner i Saudi-Arabia sprøyte inn penger i en ny moské. Ap-leder Jonas Gahr Støre reagerte. Og etter det Vårt Land forstår var det også Ap som fikk punktet inn i det ferske integreringsforliket.
Forlikspartnerne Høyre, Ap, Frp, Sp, Venstre og KrF ber nå regjeringen utrede regler som bare tillater stater med religionsfrihet å finansiere trossamfunn her hjemme. Man skal også sette bom for å bruke stiftelser til å omgå regelverket.
Eget verdigrunnlag for integrering
De parlamentariske lederne har siden slutten av november jobbet med del to av et større asyl- og integreringsforlik. I det avsluttende kapitlet om «Religion og kultur» heter det at integreringen i Norge skal bygge på «grunnleggende verdier som demokrati, rettsstat, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd».
I tillegg til å strupe uønsket finansiering av moskéer, ber også partene om å få utredet en offisiell, norsk imamutdanning. Slik utdanning av «religiøse ledere fra relevante trossamfunn» skal gjøres etter mal fra norske utdanningsinstitusjoner.
LES OGSÅ: «Jensen tatt makten over regjeringen med Frps hjertesak»
Venstre-jubel over imam-utdanning
Venstre-leder Trine Skei Grande vil helst ha opphavsretten til forslaget:
– Her er vi blitt nedstemt gang på gang. Men i dette forliket står det nå et stort flertall i Stortinget bak det å utdanne imamer i Norge, sier hun.
Partiet fremmet forslag om dette blant annet i 2010. Da var partiet bekymret for miljøer, inspirert av «ekstrem islamistisk ideologi».
– Religionsdelen av forliket inneholder gode formuleringer. Også KrF har vært opptatt av å få slike utdanningsinstitusjoner. Dette er ikke noe omdiskutert spørsmål i KrF, sier partileder Knut Arild Hareide.
Også Frp åpner nå for offentlig, norsk finansiert utdanning av imamer. Parlamentarisk leder Harald T. Nesvik sier dette til Vårt Land:
– Det er bedre at vi har kontroll på den utdannelsen enn at vi ikke vet hva vi får når imamer kommer hit.
LES OGSÅ: Tysklands visekansler advarer mot moskéfinansiering
Avslå opphold for ekstrem-predikanter
Helt avslutningsvis truer stortingsflertallet også med at religiøse ledere som «svekker integreringen» ikke bør få innvilget oppholdstillatelse.
– Hvordan skal det være praktisk mulig å kontrollere slike personer i forkant?
– Noen ganger vet vi hvor disse kommer fra og man kjenner til at de har virket i andre land. Dette punktet er med for å få sendt et signal, svarer Frp-topp Harald T. Nesvik.
Han anser den nye integreringsavtalen som et oppgjør med islamistmiljøer.
LES OGSÅ: «Listhaug - en provokatør med bakkekontakt»
64 punkter.
Forliket har vært fremforhandlet gjennom flere uker, i skjul for pressen. I slutten av november hoppet både SV og Miljøpartiet De Grønne av arbeidet.
På en pressekonferanse i Stortinget gjennomgikk forlikspartnerne hovedpunkter fra den 64-punkter omfattende avtalen. Den omhandler alt fra familieinnvandring, barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere, bosetting og ikke minst også plikter de nyankomne har. Til våren kommer det en stortingsmelding om integreringspolitikken.
Binder opp Listhaug
Tidligere på dagen overtok Sylvi Listhaug som ny innvandrings- og integreringsminister. Fra henne var signalet klart: Hun vil stramme inn mer.
Under pressekonferansen i Stortinget vanket det hilsener til den ferske statsråden, fra et flertall som mener nettopp den nye avtalen binder henne opp politisk.
– Et veikart for politikken, lød det fra flere av toppene.
KrF-leder Hareide var tydeligst:
– Dette forliket er bindende for skiftende regjeringer og ministre. Det er en god arbeidsinstruks for den nye ministeren. Slik jeg har hørt henne i dag, så tror jeg hun trenger det, sier han til Vårt Land.
Venstre-leder Trine Skei Grande mener Norge nå får «den beste og mest humane integreringen i Europa». Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad, varsler at hun vil følge hvert skritt den nye Frp-statsråden tar på integreringsfeltet.
LES OGSÅ: Slik strammer de hurtig inn
Støre: Tenk på hvordan du snakker, Listhaug
Det var Ap-leder Støre som først snakket om at Norge nå har fått et nytt veikart for integrering. Han sier dette om hva slags bindinger Listhaug nå får gjennom de to stortingsforlikene på utledningsfeltet:
– Det handler om å sette mennesker i stand til å gjøre sin plikt til å delta. Det som følger av denne avtalen, og som jeg forventer at statsråden merker seg, at hun som integreringsstatsråd må opptre på en måte som er samlende.
– Vi vet at det er mye frykt der ute og konflikter som kan bryte ut. Da må vi ha en statsråd som kan bidra positivt. Og da må statsråden tenke igjennom måten hun snakker på og engasjementet for integrering.