Politikk

– Kirken har gjort moskeene viktigere enn de er

Det stilles urealistiske forventninger til moskeenes rolle i kampen mot radikalisering, mener Likestilling-, integrering- og mangfolds-nettverket.

– Tros- og livssynsdialogen har nok hatt betydning for hvordan myndighetene og opinionen ser på muslimer, sier Sylo Taraku, generalsekretær i LIM-nettverket (Likestilling, integrering, mangfold).

Norske myndigheter har lang tradisjon for å bruke tros- og livssynsorganisasjoner for å kommunisere med minoriteter og ta opp «minoritetsspørsmål». Dét skjuler mangfoldet bak merkelappen «muslimer», mener Taraku.

LES OGSÅ: Moskeer stopper ikke radikalisering

Blåser opp moskeene

– Det samme har statsstøtten bidratt til, sier Taraku, og legger til:

– Sammen med tros- og livssynsdialogen har den gjort de religiøse institusjonene ressurssterke og mye viktigere enn de ellers ville ha vært, sier Taraku.

Han mener dette går på bekostning av muslimer som ikke identifiserer seg med moskeene og deres paraplyorganisasjon, Islamsk Råd Norge (IRN).

I gårsdagens Vårt Land fortalte forsk­ningsleder Ånund Brottveit ved KIFO at lederne i moskeene opplever «et veldig stort forventningspress»:

– Det kan nesten tolkes som at det ventes at de skal ha kontroll på ungdom som er i faresonen for å bli radikalisert, eller som er i 
en prosess, sa Brottveit.

I forbindelse med en evaluering av tros- og livssynsdialoger intervjuet han og kollegaene muslimske ledere tilknyttet Islamsk Råd Norge (IRN), moskeenes paraplyorganisasjon. Presset formidles gjennom media, mener han.

Flere Vårt Land snakket med i går, mener forventningene er urealistiske og vitner om kunnskapsløshet om norske muslimer og moskeer. Sylo Taraku i LIM-nettverket sa at de vitner om et syn på muslimer som «i utgangspunktet religiøse» - noe langt fra alle er.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Får støtte

Taraku fikk støtte fra prost Trond Bakkevig i Den norske kirke (DNK), som også er enig i at ovenfornevnte tradisjon har bidratt til å skjule mangfoldet bak merkelappen «muslimer». Bakkevig har lang erfaring med religionsdialog i Midtøsten.

– Mangfoldet maskeres helt opplagt - både på den måten, men også ved måten veldig mange omtaler muslimer. På samme måte føler mange seg ubekvemme når Norge omtales som et kristent land, sier Bakkevig.

Bakteppet er et gjennomorganisert tros- og livssynsfelt, mener professor Inger Furseth ved Universitetet i Oslo:

– Skal du bli hørt i Norge, må du lage en organisasjon. Det gir mye større gjennomslagskraft. Livssynsfeltet er veldig organisert.

LES OGSÅ: Faren sitter knust igjen

– Skjuler ulikheter

Religionssosiologen spør seg hvor det ble av «alle de etniske foreningene, om de ble borte i denne organiseringen av religion, om IRN ble talerør for alle».

– Før 11. september ble alle omtalt etter landbakgrunn, så ble alle muslimer. Mye forskning peker på at det skjuler ulikheten dem imellom, sier Furseth, og legger til:

– IRN ble jo dannet nærmest på initiativ fra DNK, som trengte noen å snakke med når de ville snakke med muslimer.

Den gang var DNK en statskirke. Da Vårt Land tok opp dette temaet med Ånund Brottveit ved KIFO, svarte han:

– Det er et veldig godt spørsmål, men det tør jeg ikke svare på. Men det har vært en tendens til å peke på moskeer og imamer i spørsmål som vel så mye er kulturkonflikter – slik som debattene om kjønnslemlestelse og hijab.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk