– Alt er ikke frihetsspørsmål

– Man kan ikke gjøre alt om til prinsipielle spørsmål om frihet. Dette er uryddig, sier Torbjørn Røe Isaksen.

I går møtte Høyres kunnskapsminister til kappestrid om friheten på Youngstorget. Det var den sosialdemokratiske tankesmien Agenda som inviterte til frokostmøte med tittelen «Hvem eier friheten?».

Som Vårt Land har omtalt den siste uken, har både Ap og LO den siste tiden gjort frihet til en av sine paroler.

Røe Isaksen anklaget Venstresiden for å lide under en historisk mangel av diskusjon om hvor politikkens grenser skulle gå.

LES OGSÅ: – Det er bare tull at vi har full likestilling

Tradisjonstungt

Utgangspunktet for Agenda-debatten var boken Politisk frihet. Den ble lansert forrige uke og beskriver en republikansk tradisjon for å tenke om frihet, der frihet at borgernes uavhengighet fra vilkårlig makt. Boken gis ut av forlaget og tankesmien Res Publica.

Bokredaktør Håvard Friis Nilsen og post doc. i politisk teori Hilde Nagell fremstilte den republikanske frihetsideen som motsats til en liberal posisjon, der de definerte frihet som fravær av tvang.

LES OGSÅ: – Tenk gammelt om frihet

– Venstresiden sliter med å sette ord på sitt frihetsbegrep. Jeg tror det er mye å hente for venstresiden i det republikanske frihetsbegrepet, sa Nagell.

Hun hevdet samtidig at Høyresiden ikke klarte å skille mellom «viktig og uviktig frihet».

– De snakker som om alle lover begrenser noens frihet, sa hun.

Røe Isaksen kalte det for «karikerte fremstillinger».

– Kjernen i en liberal-konservativ tradisjon som jeg hører til, er ikke frihet til å gjøre akkurat hva man vil når man vil. Det er en frihet under lovene. En rettsstat bygger på at det er noe som heter et privat rom, og at det er noen rettigheter som tilhører en borger og som ikke et flertall kan ta vekk.

LES OGSÅ: – Frihetsstaten godtar ikke avvikerne

Politikk og grenser

Det var Støre som i sin tid lanserte parolen «Frihet i fellesskap». Denne ble i år adoptert av LO, der LO-leder Gerd Kristiansen har gjort det til en kampsak å riste frihetsbegrepet fra høyresiden.

Men Røe Isaksen anklaget Arbeiderpartiet for å lide under en historisk mangel på å diskutere politikkens grenser.

– Arbeiderbevegelsen hadde først sett på staten som en motpart. Og da Ap fikk makten ble det staten og politikken som skulle frigjøre folk. Derfor har Ap aldri hatt prinsippdiskusjoner om det er noen sfærer som politikken ikke skal berøre. Det ser vi for eksempel i diskusjonen om overvåkningssamfunnet. Der er refleksen en helt annen på høyresiden enn på venstresiden, sa Røe Isaksen.

Da den konservative kirkelederen Jan Aage Torp under frokostmøtet på Youngstorget stilte spørsmål om hvordan panelet vurderte at friheten til religiøse grupper, sa kunnskapsministeren dette:

– Jeg tror du, Torp, som leder for en konservativ menighet, bør være bekymret for at du blir påført flertallets liberalitet.

Søndag og skole

Høyresidens frihetsretorikk var imidlertid en bekymring for andre paneldeltakere. Hilde Nagell tok flere eksempler på saker der hun mente høyresiden snakket for enkelt om valgfrihet. Søndagsåpne butikker var ett eksempel. Friheten til å handle på søndager, oppleves neppe spesielt fritt for verken som handler eller de som må jobbe på IKEA en søndag kveld, foreslo forskeren. Og hvis bare de store kjedene har ressurser til å holde åpent, vil de små aktørene tape markedsandel, påpekte hun.

– Man kan få en situasjon hvor du har større valgfrihet i når du kan handle, men mindre valgfrihet til hvor du kan handle, sa Nagell.

Privatskoler var et annet. Nagell pekte på at Røe Isaksen var opptatt av at for mange faller utenfor i samfunnet: Det skapes onde sirkler, der mange fra ressurssvake hjem selv ender på trygd. Men hva gjør privatskoler med dette? spurte hun.

– Dersom det blir flere muligheter til å velge skole, byr da privatskoler på en valgfrihet for dem som er fanget i sirkelen? Vil det ikke være slik at valget allerede er tatt for dem. Hvem er privatskoler godt for? De ressurssterke?

– Det er ingen ting av din kritikk av privatskoler som hadde å gjøre med frihet, parerte Røe Isaksen som mente hun opererte med et «forvirrende frihetsbegrep».

– I beste fall hadde du et utilitaristisk nytteargument. Og hvis frihet til å handle innebærer tvang for andre, betyr det at enhver åpningstid innebærer tvang, sa han.

LES OGSÅ: – Vi godtar ting vi ikke ville ha drømt om tidligere

Et frihetshjul

Ap-leder Jonas Gahr Støre understreket på sin side at fellesskapet måtte spille en rolle hvis betingelser skulle endres for at mennesket ble friere. Han kalte Ap for både en forandringsbevegelse og en frihetsbevegelse.

– Arbeiderpartiet har tatt tak i det som innskrenker menneskets frihet til å ta sine valg. Men betingelsene endrer seg, og derfor er ikke frihet et begrep som slutter å være viktig i 2014. Vi må se på dette som et vedvarende hjul. Vi er aldri i mål. Det oppstår alltid utfordringer som kan krenke og utfordre friheten, sa Støre.

Han pekte på et saksfelt som han mente var viktige debatter som viste at enkeltmenneskets frihet hang sammen med fellesskapets evne til å lage gode rammer: Klimaspørsmålet.

– Jeg kan ta for gitt at min frihet er dekket, men ser ikke nødvendigvis det samme for min neste.

Folkehelse var et annet spørsmål som Støre mente inviterte til en «interessant debatt» om frihet.

– Hvis det er noe som begrenser friheten, er det helsa. Livsstilssykdommene er assosiert med salt, sukker, fett, alkohol, tobakk, stillesitting og psykisk helse. Dette utløser en interessant debatt om individuelle valg og fellesskapets støtte.

LES OGSÅ: LO-lederen mener de unge jentene mangler frihet

Forenklet frihetsbegrep

Røe Isaksen sa seg enig i at folkehelsespørsmål var viktig, og da samfunnsdebattanten Aksel Braanen Sterri spurte panelet om de ville gå med på at flertallet skulle hindre folk å bruke cannabis, svarte han dette.

– Det er 20 år siden jeg syntes den diskusjonen var viktig. Jeg synes ikke i dag at man har noen rett til å ødelegge seg selv som samfunnsborger.

Og han mente frihet i dag ble puttet på «alt som man synes er bra».

– Da synes jeg det er bedre å snakke om at noe er klokt og fornuftig. Men jeg ønsker diskusjonen om frihet velkommen. For det har i for stor grad vært et forenklet liberalt frihetsbegrep som har fått dominere. Vi velger aldri helt fritt for bindinger.

Store ting og små ting

Jonas Gahr Støre mente derimot at Røe Isaksen tok for lett på frihetsdebatten, da sistnevnte uttalte at norsk politikk ikke handler om store frihetsreformer, men «i stor grad om å justere en del småting».

– At det bare er småting igjen tror jeg Høyre kunne blitt sitert på fra alle år. Jeg tror det er svære ting jeg. Jeg er enig i at det er grenser for hva politikken kan gjøre, men det er også store ting vi kan gjøre.