Om å gi alt

Det er hard kost. Sterkt, morsomt, fortvilende, utfordrende. For de gir virkelig alt. Jeg kjenner ham ikke. Men utfra det som fortelles, tegnes bildet av en from, driftig og egenrådig gründer og eventyrer. Drevet av overbevisningen om at Guds kjærlighet og frelse er for alle, og at helsearbeid er en av de viktigste og fineste måtene å formidle evangeliet på. Og at hvis kristendommen skal ha troverdighet, må kristne vise praktisk omsorg til og respekt for de aller mest sårbare og utstøtte. Olav opererer dagen lang, og gir selv blod til de han opererer. Olav tar en slange i munnen og suger ut slim av halsen på en døende tuberkuløs, spedalsk mann. Vi får høre om hvordan en kvinne dør på klinikken Olav er med og leder, og hvor viktig det er for enkemannen at hun kommer raskt hjem til landsbyen og begraves utfra ritualene I deres buddhistiske tro. Ingen taxi var å oppdrive, det var politisk uro og farlige veier, klokka nærmet seg midnatt. Da tar Olav og spenner den døde damen på ryggen sin, tar enkemannen bakpå, og kjører Vespaen han eier de fire timene ut til parets hjemsted, og deltar I gravferden.

Ruts bok viser en dame av lignende kaliber. En mann og to voksne, gifte sønner dør. En gammel og to unge enker sitter tilbake. Den gamle vil reise tilbake til sitt land. Rut insisterer på å bli med: «Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.» Hun vil ikke forlate svigermoren, men gir alt - I møte med en høyst usikker framtid. Å gi alt - ikke for OL-gull, ikke for penger eller ære, men for å gi Guds kjærlighet videre til andre mennesker - hvem av oss gjør det?