Nytteløst å trekke fram ­enkelt­bøker fra den ene parten

Med mindre man vil at ­vurderingen av israelernes og palestinernes lærebøker skal brukes som et verktøy for konflikten, må begge parter vurderes kritisk.

– Hvis man går inn i enkelte lærebøker til noen israelske, religiøse sekter, vil man nok også kunne finne en del graverende eksempler, skriver kronikkforfatteren. Bilde: Israelsk soldat vokter elever ved en skole i byen Sderot.

Øyvind Wistrøm

Universitetslektor, 
Universitetet i Sørøst-Norge

I Conrad Myrlands tilsvar (VL 28.11) på mitt innlegg ­hevder han at jeg forsøker å ­avspore debatten ved å ­vende ­kritikken mot israelske lære­bøker, samt å anklage ­Impact-se for tendensiøse­ ­påstander.

Det er ikke jeg som ­påstår at Impact-se kommer med ­«tendensiøse påstander». Det er Europa-rådet som gjør det. Jeg bare siterer deres ­uttalelser.­ ­Europa-rådet er som kjent ­Europas øverste organ for ­menneskerettigheter.

Trekker fram andre aspekter

Min hensikt er ikke å avspore debatten. Jeg bare sier at i en politisk konflikt som denne, må begge parter ­undersøkes, i rettferdighetens navn. Og det gjør ikke Impact-se ved ensidig å se på ­palestinske lærebøker. Det er derfor jeg ­påpeker hvilke ­rapporter de faktisk legger fram. Og jeg ­trekker fram prof. Nurid El-­Peled som en annen Israelsk kilde for vurdering av israelske lære­bøker, vel vitende om at hun ikke er helt «main stream» i sin oppfatning av disse lære­bøkene, kanskje nettopp fordi hun trekker fram andre aspekter ­(eller faktiske mangler) i lærebøkene.

Det er også derfor at jeg ­fokuserer på det forsknings­arbeidet som er blitt gjort av ­israelske og palestinske ­forskere sammen når det gjelder både palestinske og israelske lærebøker. Fordi det er kun når man ser et stort antall lærebøker samlet og komparativt, at man kan vurdere situasjonen. Og da er deres konklusjon at begge parter har potensial for forbedring i en slik konflikt.

Forutsatt at formålet med ­lærebøkene er at de skal ­fremme forståelse og dialog med «de ­andre».

Begge parter må vurderes kritisk.

Da er det litt nytteløst å trekke fram ­enkeltbøker og skrekke­ksempler fra den ene parten. ­Eksemplene fra palestinske lærebøker er ­meget kritikkverdige, ja. Men hvis man går inn i enkelte lærebøker til noen israelske, religiøse sekter (som har egne lærebøker), så vil man nok også kunne finne en del graverende eksempler, så langt jeg er informert.

Derfor: Begge parters lære­bøker må vurderes kritisk. Med mindre man vil at ­vurderingen av partenes lærebøker skal være ensidig og et verktøy for konflikten.