Nyttårsbønn

Det er alvorlige ord som møter oss ved avslutningen av 2002, men nyttårsfeiring og fest til tross, så er det nok alvoret som dypest inne preger folk flest. Det må jo være en ransakelse av oss selv som er grunnen til alle våre nyttårsforsetter. Vi ønsker oss ikke bare et nytt år, men et nytt og bedre liv.

Vi som bor på den nordlige halvkule, har mange forutsetninger for selv å forandre på livet vårt for å få det bedre. Vi kan forandre livsstil, vi kan jobbe mindre, spise mindre, mosjonere mer, og så videre. Vi kan bestemme over en rekke ting som gir bedre livskvalitet.

Jeg kan ikke la være å tenke på mennesker i den sørlige delen av verden når jeg skriver dette. Vi har igjen lest i avisene om nye sultkatastrofer som rammer store deler av Afrika. Her bor det mennesker som gang på gang blir herjet av sult og nød, og for dem hjelper det lite med forsetter. Krig og naturkatastrofer eller andre menneskers livsstil har gitt dem det liv de er dømt til, og det er lite eller ingenting de kan gjøre med det.

Jeg kan ikke be bønnen over uten at jeg også tar dette med i min ransakelse. Som en kristen kan jeg komme på den onde vei - veien som fører bort fra Gud. For meg heter den også selvopptatthetens vei. Evighetens vei er veien som heter å elske Gud og min neste som meg selv. Den er tung å gå; jeg går i nåde med bønn om å få mer nåde til å dele av alt jeg har fått.

Herre, hør min bønn!

Sal 139,23-24