Ny president i Colombia viktig for fredsprosessen, sier ekspert

– Dette er det beste utfallet vi kunne fått for fredsprosessen etter fire tapte år, sier professor Benedicte Bull.

Hun viser spesielt til de delene av fredsavtalen som gjelder landbruk og jordfordeling, saker som angår den fattige befolkningen på landsbygda, og hvor det ikke har vært noen framgang siden avtalen ble undertegnet i 2016.

Det er den politiske delen av fredsavtalen, blant annet at Farc-geriljaen la ned våpnene, og at tidligere Farc-medlemmer får delta i den politiske prosessen, som er det eneste som egentlig har skjedd.

– Men nå får den delen av prosessen som angår landbruk og fordeling, en helt annen politisk forankring, sier Bull om kapitlene i avtalen som særlig angår urfolk, kvinner, småbønder og andre mindre privilegerte grupper.

Ikke minst peker hun på betydningen den påtroppende visepresidenten Francia Márquez har. Hun er den første fra Colombias svarte folkegrupper som får en så høy stilling, og etter mange år med aktivisme, er hun svært respektert blant gruppene hun representerer.

Bull påpeker at Petro også er svært opptatt av Norges andre stor satsing i Colombia, nemlig skogvern, vern av regnskog.

– Han har i mange år hatt sterkt fokus på miljø og forvaltning av skog, sier hun.

Store utfordringer

Petro, tidligere geriljasoldat, borgermester i hovedstaden Bogotá og senator, ble søndag valgt til første president fra venstresiden i Colombia noensinne etter fire år med en stadig mer upopulær høyreorientert president Iván Duque.

Bakgrunnen for valget er utbredt misnøye i Colombia med styrende eliter og tradisjonelle politikere, som blant annet har resultert i store folkebevegelser og demonstrasjoner det siste året.

Men han får hendene fulle med utfordringer, ikke bare en delvis lammet fredsprosess og store miljøproblemer, men også enorme forskjeller mellom fattig og rik, mektige narkokarteller og voldelig kriminalitet. Fortsatt er høyreekstreme paramilitære med bånd til narkonæringen aktive, i likhet med utbrytergrupper fra Farc-geriljaen.

Bull tror valget av Petro også kan få forhandlingene med den gjenværende geriljagruppa ELN på skinner igjen, selv om det blir vanskelig fordi den er mer fragmentert.

Takle Venezuela

Han må også takle forholdet til nabolandet Venezuela, som har vært iskaldt i mange år.

– Det første han nok vil gjøre, er å avslutte anerkjennelsen av opposisjonslederen Juan Guaidó som Venezuelas rettmessige president og forsøke å få gjenopprettet de diplomatiske forbindelsene, som ble brutt i 2019, sier hun.

– Valget er et hardt slag mot den mest radikale delen av den venezuelanske opposisjonen og medlemmer av Juan Guaidós eksilregjering som er basert i Colombia. Guaidós posisjon er allerede svekket både nasjonalt og internasjonalt, og dette vil ytterligere svekke ham. Men det vil ikke nødvendigvis styrke president Nicolás Maduro, som nå mister et fiendebilde han kan legge skylden på, ifølge Bull.

Ny dialog

Forholdet til Venezuela er svært viktig, blant annet fordi Colombia har måttet ta imot rundt 2 millioner flyktninger fra landet, og fordi grensa mellom dem, den viktigste grensa for handel i Latin-Amerika, nå preges av konflikt, kriminalitet og sammenstøt.

Bull mener valget av Petro kan åpne for en ny dialog i Venezuela og også få betydning for dialogen mellom regjeringen til Maduro og opposisjonen som Norge har stått for i Mexico, og som nå står i stampe.

– Vi kan jo håpe at Petro tar initiativ til en dialog i Venezuela. De siste årene har det manglet på latinamerikanske initiativ, sier hun og viser til at selv om dialogen har funnet sted i Mexico, har EU, Norge og USA vært viktigere pådrivere.

Moderne venstreside

Bull påpeker at til tross for at Petro er en gammel ringrev, representerer mange av hans velgere en ny, mer moderne venstreside i Latin-Amerika, i likhet med bevegelsen rundt Gabriel Boric i Chile, og i motsetning til mer tradisjonelle figurer på venstresiden som Mexicos Andrés Manuel López Obrador.

– Dette er en venstreside som er opptatt av verdiliberale saker som abort og homofili, likestilling og seksuelle minoriteter, og som har et sterkt fokus på miljø, sier hun.

Latin-Amerika har de siste årene vært preget av en ny venstrebølge etter år med høyreorienterte regimer i mange land. I de siste årene er det valgt venstreorienterte presidenter i Argentina, Bolivia, Peru og Honduras i tillegg til Chile og nå Colombia. I Brasil ligger Lula da Silva an til å bli valgt i stedet for Jair Bolsonaro.

Men flere av dem står i sterk motsetning til autoritære venstreregimer som Maduros i Venezuela og Daniel Ortegas i Nicaragua og også López Obrador. Sistnevnte er lite opptatt av saker som homofili og miljø og kjører løs med økt oljeutvinning og en jernbane tvers gjennom naturreservater på Yucatán-halvøya.