Norsk-utviklet teknologi har revolusjonert smittesporing over hele verden
BISTAND: Da koronapandemien brøt ut i starten av 2020, var det flere land som lå foran Norge med smittesporing. Dette var mye takket være et norsk forskningsprosjekt.
Det er starten av 2020. Myndighetene verden over har bedt befolkningen sin holde seg innendørs og unngå sosial kontakt. Smitten øker i de fleste land, og smittesporerne jobber på spreng for å få oversikt over omfanget av spredningen av koronaviruset.
Mens smittesporerne i Norge fortsatt sitter med penn og papir, utvikler helsemyndighetene på Sri Lanka en smittesporingsapp, med hjelp av teknologi utviklet på Universitetet i Oslo, nemlig District Health Information System (DHIS2).
Gratis og åpent for alle
IT-systemet utviklet ved UiO er en gratis løsning med åpen kode for å innhente og behandle viktig helseinformasjon i en befolkning. Systemet ble egentlig utviklet for å kontrollere sykdommer som hiv og malaria, men det har også vist seg spesielt viktig under koronapandemien.
Programvaren er utviklet av søskenparet Jørn og Kristin Braa, som begge i dag er professorer ved Institutt for Informatikk ved UiO.
Kristin Braa forteller at spesielt etter at koronapandemien har kommet til Vesten, har man innsett hvor viktig det er med helsedata for å ta beslutninger.
– Uten helsedata er det mye vanskeligere for regjeringen å sette inn passende tiltak som må til for å bekjempe smitten, sier hun til Vårt Land.
Hun forteller at DHIS2 er et globalt, digitalt fellesgode. Det vil si at man har offentlig tilgjengelige data som et fellesgode til alle.
– Det er veldig viktig for å få et land til å utvikles og skape kapasitet slik at en kan videreutvikle systemene etter eget behov. Jeg mener alle offentlige systemer burde ha åpen kildekode, sier utvikleren.
Dekker én tredjedel av verdens befolkning
Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid, har vært en av de viktigste bidragsyterne til prosjektet siden starten i 1994. Direktør Bård Vegar Solhjell mener at «dette er en mer transformativ måte å tenke bistand på»:
– Vi investerer i et digitalt fellesgode som kan spres mye billigere og raskere enn tradisjonell, fysisk investering. DHIS2 er en dynamisk og foranderlig investering, heller enn statisk, som å investere i én skole ett sted, og en annen et annet sted, sier Solhjell til Vårt Land.
Siden systemet er gratis og fritt på internett, kan det gjenbrukes. I stedet for at Norge finansierer utviklingen av ett og ett helsesystem for hvert land, kan det samme systemet brukes og tilpasses til hvert enkelt land.
DHIS2 som system dekker omtrent 2.4 milliarder mennesker.
– Det er en ufattelig stor den av verdens befolkning, nesten en tredjedel, sier Solhjell:
– Fordi det er et åpent, digitalt gode, utvikles det fortløpende. Slik kan også landene hjelpe hverandre, forteller Solhjell.
– Noe av den mest effektive bistanden vi har investert i
Da koronapandemien slo til i mars 2020, tok Sri Lanka først i bruk programvaren som sitt overvåkningsverktøy mot covid-19. De brukte det til å registrere antall smittede og nærkontakter. På veldig kort tid fulgte flere andre land etter, og det er i dag 42 land over hele verden som bruker dette systemet til smittesporing.
Også flere kommuner i Norge bruker nå systemet til smittesporing og å registrere vaksinasjon.
– DHIS2 har hatt en veldig stor effekt på bekjempelsen av flere typer smittsomme sykdommer. Dette er noe av den mest effektive bistanden vi har investert i, sier Norad-direktøren.
Smittesporingsprogrammet gjør at myndighetene i landet vet hvor de skal sette inn innsatsen, forteller Solhjell. Ved å ha data på hvor mange smittede som finnes i én region, eller blant én aldersgruppe, kan man lettere sette inn tiltak som bekjemper den økende smitten.
Rask utvikling etter koronapandemiens utbrudd
Austen Davis, saksbehandler for DHIS2 ved Norad, mener det var veldig viktig at systemet allerede var på plass i forkant av koronapandemien.
– I tillegg til at selve systemet var på plass, var det også avgjørende at man hadde folk som forsto systemet som et teknisk produkt internt i landet.
Tre uker etter at appen ble utviklet på Sri Lanka, ble den brukt i 19 ulike land, hvor de hadde tilpasset den til eget behov.
I dag er appen i bruk i 42 land over hele verden. Etter hvert som vaksinene ble gjort tilgjengelige, har de også modifisert appene til å kunne brukes til vaksineregistre.
