Nav på sotteseng
Nav har så visst ikke kommet seg opp av grøfta. Ifølge riksrevisor Per Kristian Foss er det nummeret før det for alvor kan begynne å gå galt med misfosteret politikerne har skapt.
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson må vise at han gjør nok for å fikse problemene i Nav. Derfor produserer han supplerende tildelingsbrev med detaljert beskjed om hva Nav skal foreta seg og prioritere på løpende bånd.
Mai-Lis Pettersson driver en liten stoffbutikk i Sandvika. I sommer begynte det å strømme penger fra Nav inn på kontoen hennes, som hun ikke skulle ha. Hun ringte og sa ifra. Det var som å snakke til katten. Utbetalingen fortsatte å renne inn i strie strømmer. Til slutt hadde Nav satt over 200.000 kroner inn på kontoen hennes. Hun ba tynt både den ene og den andre om å få en konto hun kunne føre pengene tilbake til. Men nei. Til slutt stengte hun butikken, trakk kølapp hos Nav og forlangte at det ble
ryddet opp.
Men da fikk hun beskjed om at de ikke kunne hjelpe, for hun hørte til Nav i Røyken og butikken lå i Sandvika. Hun dro hjem og skrev brev til Riksrevisjonen og Nav med beskjed om hvor pengene kunne hentes. Da Asker og Bærum Budstikke ringte Nav-sjefen i Bærum, Edel Hegerholm, kunne hun ikke annet enn å legge seg flat. Få dager etter, eller tre måneder etter Petterson sa ifra første gang, fikk hun et kontonummer.
Tilfeldig? Neppe. Noen dager seinere kunne Budstikka fortelle om Nav som skulle sende 234.000 til Statens Pensjonskasse. De endte på Marianne Gløersens konto istedenfor, minus 80.000 kroner i skatt. Pensjonskassen nektet å ta imot 154.000 kroner fra Gløersen og på Nav falt de fullstendig i staver. Gløersen hadde ikke 80.000 som hun kunne «legge ut for Nav». Hun ble fortvilet over å bli krevd for penger hun ikke hadde og kontaktet advokat. Det endte med en advokatregning på 32.000 kroner som hun ba Nav dekke. Etter 18 måneder fikk hun nei. Da var advokatutgiftene økt til 60.000 kroner.
