Når troll
sprekker
Det europeiske fellesskapet knaker. Mange mener det er i ferd med å legge seg på ryggen. Er det underlig?
HØYLYDT: EU-valget i Storbritannia i kveld har vært høylytt forberedt. Én ting er de økonomiske konsekvensene av «ut» eller «inn», noe annet er det åndelige og ideologiene som ligger bak. Her tar en «ut av EU»-trailer seg frem gjennom Parliament Square.
Vi er hardt ute. Stater snakker om å melde seg ut av EU, den europeiske økonomien svaier i høye skyskrapere, arbeidsløse fyller gatene med raseri og stinkbomber, filosofer sier at noe reelt demokrati har det ikke vært på lenge og mange opplever en tom, lammende «ensomhet». Torsdag stemte Storbritannia seg «ut». Det går neppe mot sommerferie i EU, som har nok med å holde på hatten.
Advarsel
Når toneangivende filosofer som Giorgio Agamben og André Glucksmann gang på gang tar ordet og forteller oss at krisen i Europa ikke er økonomisk, men kulturell og åndelig, blir de nærmest betraktet som revyartister, som åndssnobber. Agamben påpeker at nivelleringen av kulturelle forkjeller, språk og utryddelse av tradisjoner/religion (som han ser i EU), gjør at folk mister tilhørighet i sitt eget, og han ser at vi går inn i meningsløsheten, hyppigere kalt ensomheten. Han skisserer et nytt, gjenreist Europa som tar hensyn til det som kalles livsformer, det vil si kultur, moralbevissthet, religion, språk og fortid. Denne «elefanten» er i dag i ferd med å nivillere ned fordi det bremser makten. Akkurat som agurken skal ha den samme krumningen og veie nøyaktig det samme. Makten er blitt stor, og for store troll sprekker, forteller eventyrene oss.
Bestill abonnement her
KJØP
