Misjonærbarnas vonde opplevelser
Misjonærene visste at de måtte ta vanskelige valg for familien. Ofte var det konsekvensene for barna som satte misjonærkallet på de tyngste prøvene.
Atskillelsen fra mor og far var en tung belastning både for misjonærbarna og deres foreldre. Men skoleinternatet sveiset også mange sammen i livsvarige vennskap. Bildet er av den norske skolen i Kobe.
Privat
Helge Kjøllesdal er misjonærbarn og tidligere sjefredaktør i Vårt Land. I denne serien, «Derfor dro de», ser han på norsk misjonsvirksomhet i lys av sine egne foreldres engasjement. Les alle artiklene i serien her.
Som sjuåring måtte jeg flytte fra Osaka til Kobe. Jeg skulle begynne på den norske skolen som holdt til i et rom under kirketårnet på en misjonsstasjon lengst vest i byen. Det var ikke etablert noe internat på den tiden. Jeg skulle bo hos tre misjonærfamilier som holdt til langt øst i byen.
Jeg ble aldri helt klar over hvem jeg i praksis skulle bo hos, selv om senga sto ett sted. Jeg overnattet hos en kvinnelig misjonær og der fikk jeg frokost. Middag fikk jeg i en annen familie, og kvelds et tredje sted. Jeg måtte finne en ledig plass for å gjøre lekser hos dem som hadde det minst travelt fra dag til dag.
