Men Gud er altså raus

«Du kan fritt ete av alle trærne i hagen,» sa han til Adam. Jeg hører nesten at han sier: «Ta for deg! Kos deg! Det er bare ett tre du ikke kan ete av. Alle de tusen andre er til din disposisjon.»

Og da den fortapte sønnen kom hjem, ble det fest. Far sparte ikke på noe. Det var så raust at den sønnen som hadde vært hjemme hele tiden fikk problemer og ble sur.

Og i dagens tekst steller Gud i stand et gjestebud for sitt folk. Og nå sparer han heller ikke på noe. Det er nærmest overdådig. De som har gått og tellet kalorier og regnet ut kolesterolinnhold får sjokk når de hører menyen.

Der vi mennesker overtar styringen kan det bli knapphet på det meste. Det overforbruket vi har vent oss til opp gjennom historien er i ferd med å legge jorden øde. Egoismen, grådigheten og materialismen får aldri nok. Eventyret om dem som slaktet den gåsa som hver dag gav dem et gullegg, er skremmende aktuelt. Det var ikke så mye gull de fant der inne.

Men Gud er altså raus.

Den som prøver å komme til ham og pukke på sine rettigheter og stille krav til ham, kan riktignok bli fattig. Vi kan ikke forholde oss til Gud som en fagforening forholder seg til arbeidsgiver.

Men satser vi på hans nåde og alt det han vil gi oss helt ufortjent, blir vi rike. Gud er ikke gjerrig. Han er raus. Han er det mot alle. Til og med mot syndere som ikke har fortjent noe.

Jes 25,6-8