LO: Ikke nok å hjelpe arbeidsgivere

– Vi opplever at regjeringen har lyttet til flere av våre innspill, men hovedbildet er dessverre at det i altfor liten grad følger ressurser med de fagre ambisjonene. Det mest alvorlige er det kraftige kuttet i tiltaksplasser for å hjelpe flere i arbeid, sier første nestleder Peggy Hessen Følsvik i LO til Vårt Land.

Samtidig som regjeringen vil styrke den såkalte inkluderingsdugnaden med 125 millioner kroner, foreslår den å redusere antall tiltaksplasser med 11 prosent fra og med neste år. Plassene, som er ulike former for tiltak og som blant annet Nav benytter, hjelper de langtidsledige tilbake i arbeid.

LES OGSÅ:

• – Jeg vil dø som noe, ikke som ingen

Hull i CV

For å friste flere arbeidsgivere til å ansette mennesker som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging, endrer regjeringen på lønnstilskuddsordningen som en del av inkluderingsdugnaden. Det innebærer at arbeidsgivere får dekket 60 eller 40 prosent av lønnen etterskuddsvis, istedenfor å forhandle i hvert enkelt tilfelle slik det er i dag.

Men det holder ikke med direkte midler til arbeidsgiverne, mener Følsvik.

– Det aller viktigste er at Nav har nok ressurser til å følge opp den enkelte tilbake i arbeid. Det er helt avgjørende at rådgiverne har nok kapasitet til å følge opp mennesker som trenger individuell tilpasning. Regjeringen bør prioritere kompetanse og kompetanseutvikling. Vi vet at mange av dem som sliter med å komme tilbake eller inn i arbeidslivet, har hull i CV-en, understreker Følsvik.

LES OGSÅ:

• Innvandrere stadig på flyttefot hindrer integrering

– Nye tiltak

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) forsvarer kuttene i tiltaksplasser med at arbeidsledigheten er lav.

– Da ledigheten gikk opp, økte vi antall tiltaksplasser. Nå har vi ikke hatt lavere ledighet på ti år. Vi ser at folk kommer i ordinære jobber, derfor reduserer vi tiltaksplasser. Vi prioriterer nå nye og mer målrettede tiltak for dem som sliter mest, svarer Hauglie i en e-post til Vårt Land.

Hun vil utfordre norske arbeidsgivere til å ansette de om sliter med å komme i arbeid.

– Jeg har reist Norge rundt og besøkt bedrifter som tok sjansen på å ansette folk. Med litt tilrettelegging og tro på folks evner, er det fullt mulig å inkludere dem som har noen ekstra utfordringer, påpeker Hauglie.

– Det har vært viktig å få personer med utfordringer som nedsatt funksjonsevne inn i arbeid. Hvordan har dere lykkes med dette hittil?

– Nettopp fordi resultatene i mange år har vært for dårlige, og andelen funksjonshemmede i jobb har stått på stedet hvil siden 2001, lanser vi nå inkluderingsdugnaden, svarer 
Hauglie.

LES OGSÅ:

• Blir norsk i naturen

– Kjempevondt

Det føltes som et veldig nederlag. Slik beskriver 24 år gamle Karoline Lundberget jobbjakten i Oslo. Hun mener arbeidsgivere generelt mangler kompetanse om nedsatt funksjonsevne.

– Arbeidsgivere synes CV-en og erfaringen min var relevant. Men hver gang de fikk vite at jeg har nedsatt hørsel, fikk jeg beskjed om at jeg ikke var aktuell for jobben. Det er rett og slett kjempevondt at andre tenker at du ikke er god nok. Det føles som å bli fanget i egen kropp, og at jeg ikke fikk vist hva jeg er god for, forklarer Karoline, som er utdannet innen reiseliv.

LES OGSÅ:

• Innvandrer til fattigdom

Fikk hjelp

Det tok ett år og mange intervjurunder før Karoline fikk jobb. Siden hun har krav på å få hjelp til å komme i arbeid, tok hun kontakt med NAV, som hjalp henne med å få jobb som konferansemedarbeider ved Scandic Lillestrøm. Nå er hun forfremmet til assisterende konferanseleder.

– De ville ha meg for den jeg er. Det er veldig fint. Jeg opplever at når man først blir kjent med meg, så er ikke dette med nedsatt hørsel noen hindring. I de jobbene jeg har hatt til nå, har jeg fått tilrettelegging som gjør at jeg kan gjennomføre jobben min på en god måte, sier 
Karoline.