Lille venn, det kan du da ikke mene...

En nedlatende replikk, eller et ubehagelig klapp på skulderen. Den vemmelige klumpen i magen kommer snikende.

Publisert Sist oppdatert

Det var SV-politiker og sosialpsykolog Berit Ås som først populariserte begrepet hersketeknikk. Som kvinnelig stortingspolitiker på 1970-tallet opplevde hun å bli oversett og å få flåsete bemerkninger fra mannlige kollegaer. Mennene kalte henne «pus», og når hun snakket hentet de kaffe eller så ut av vinduet. Derfor laget Ås en liste over hersketeknikker, som kvinner brukte under møter. Tre fingre på bordet signaliserte for eksempel at «nå har du blitt utsatt for teknikk nummer tre».

Nye forbindelser. Siden den gang har maktstrukturene i samfunnet endret seg. I boken Hersketeknikk identifiserer Jon Risdal, forlagsredaktør i Det Norske Samlaget, og Hilde Sandvik, redaktør i Bergens Tidende, hersketeknikker i dagens samfunn.

Hersketeknikk handler om å få makt. Det er forbundet med kroppen vår og måten vi bruker språket på. Det skjer ansikt til ansikt mellom enkeltpersoner, og blir gjerne utført av den med mest autoritet, sier Risdal.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP