Levde i en av Europas fattigste gettoer: Michal (23) viser veien ut

Her i utkanten av den slovakiske industribyen Košice ligger gettoen som er en av Europas aller fattigste. Den heter Luník IX og er dominert av fattige romer.

Vi har dratt hit for å prøve å forstå hva fattigdom og undertrykkelse har å si for hverdagen til de som bor her, og om det overhodet er noen vei ut av elendigheten.

I dette området bor 6.000 romer i falleferdige leilighetskomplekser uten vann, varme eller elektrisitet. I hver leilighet bor det dobbelt så mange som det er plass til, ofte en hel familie med besteforeldre, mor, far og fem til sju barn. Med jevne mellomrom kan du se beboerne kaste søppel ut gjennom vinduet på altanen. Det lander nede på gresset, der små barn leker i avfallskontainerne. Barnas klær er skitne og skoene slitte.

– Min første opplevelse av Luník IX var at dette er fattigdom på sitt verste. Heldigvis er vi i gang med å gjøre noe med problemet, forteller 23-årige Michal Sivák.

Han er selv rom, men har «mot alle odds» som han formulerer det, klart seg videre i livet til tross for oppveksten i en romfamilie. I dag studerer Sivák pedagogikk på universitetet i nabobyen Prešov.

For å gi noe tilbake til der han kom fra, jobber han hver uke frivillig med å undervise og motivere den yngste generasjonen romer til å ta utdannelse, blant annet gjennom workshops og utflukter ut av gettoen.

– Utdannelse er den eneste veien ut av fattigdom, sier Sivák, som er tilknyttet The Association of Young Roma, en organisasjon som jobber for bedre utdanningsmuligheter for unge romer.

Livet under fattigdomsgrensen

I EU lever 109 millioner mennesker i fattigdom. En firedel av dem er barn. De fattige familiene lever på bunnen av samfunnet, der de slåss med arbeidsløshet, dårlige boforhold og frykten for ikke å ha råd til basale behov som mat og drikke, for ikke å snakke om adgangen til utdannelse og håpet om en lysere framtid.

Dårligst står det til i mange av landene i det tidligere Øst-Europa, som ble medlemmer av EU i 2004 og 2007. Faktisk ligger de 10 fattigste EU-landene alle i den tidligere østblokken, deriblant Slovakia. Her bor omtrent like mange mennesker som i Norge: 5,4 millioner. 700.000 av dem lever under fattigdomsgrensen. Det vil si at disse menneskene hver måned tjener under halvparten av det deres slovakiske landsmenn typisk tjener.

Med andre ord lever flere hundre tusen slovaker for så lite som 2.000 kroner i måneden, eller enda mindre.

Spesielt i den østlige delen av Slovakia, langt fra hovedstaden Bratislava, lever mange familier i dyp fattigdom. En stor del av dem er romer.

Romer er et folkeslag som regnes å opprinnelig komme fra det nordlige India, men som i løpet av de siste 1.000 årene beveget seg til resten av verden. De har i mange hundreår hatt base i østeuropeiske land som Bulgaria, Romania, Ungarn og Slovakia, der de snakker språket, er statsborgere og i dag utgjør omtrent en tidel av befolkningen.

– Likevel lever en stor del av oss isolert fra resten av samfunnet, og romer blir sett på som Europas fattigste og mest undertrykte minoritet. På grunn av vår mørke hudfarge og annerledes kultur, blir vi ofte utsatt for rasisme fra de etniske innbyggerne, forklarer Michal Sivák.

Pave Frans på besøk: – Vi kan ikke sette folk i båser

Nylig reiste pave Frans til Slovakia. I den anledning besøkte han Luník IX. Fra en åpen scene utsmykket med blomstermotiver av lokale rombarn, snakket paven om den polariseringen som preger mange europeiske samfunn i dag. Paven mener det gjør at mange ikke engang vil lytte til folk som er annerledes enn dem selv.

Ifølge paven er det umulig å redusere andres virkelighet slik at den passer inn i våre egne ideer.

– Folk kan ikke settes i bås, understreket pave Frans, mens hundrevis av innbyggere fulgte talen hans både foran scenen og fra sine altaner.

Deretter henvendte paven seg direkte til romene:

– Altfor ofte har dere vært gjenstand for fordommer og grov utestenging, diskriminerende stereotypier, ærekrenkende ord og kroppsspråk. Som følge av det har hele menneskeheten blitt fattigere, lød det fra pave Frans.

Han rundet av med å fortelle at utestenging og fordommer bare øker avstanden mellom oss mennesker.

– Fiendtlighet og grove ord hjelper ikke. Vi oppnår intet ved å marginalisere andre. Å atskille oss fra andre mennesker, fører i siste instans bare til vrede, advarte paven.

Både FN og EU vil avskaffe fattigdom

Mens vi vandrer rundt i Luník IX, kommer barn og unge flere ganger løpende bort til Michal Sivák for å gi ham en klem. De takker ham for å ha gitt dem håp og inspirasjon. Han blir helt rørt.

– Det hjelper å se en person som Michal klare seg så godt. Da får jeg lyst til å gjøre det samme, sier 17-årige Horváth, som har bodd i Luník IX hele sitt liv.

Planen hans er å flytte ut av gettoen for å bli lærerstudent. Deretter vil han vende tilbake til Luník IX for å hjelpe andre unge mennesker i området til et liv med utdannelse, og uten fattigdom.

– Det er ingen enkel vei å gå, for det finnes mye rasisme mot oss romer. Men folk som Michal er med på å gi oss håp, sier Ferenc Horváth om sin seks år eldre mentor.

I EU er den utbredte fattigdommen i land som Slovakia godt kjent, og EU har lenge forsøkt å gjøre noe med det.

På samme måte som det er FNs bærekraftsmål nummer én å utrydde fattigdom innen 2030, har også EU-kommisjonen en ambisjon om å gjøre det samme på det europeiske planet.

For de kommende sju årene har EU satt av knappe 40 milliarder norske kroner til å bekjempe fattigdom. Pengene betales ut til medlemslandene gjennom Det Europeiske Fond for Bistand til de Sosialt Dårligst Stilte, FEAD.

Innsatsen som Michal Sivák og de andre frivillige gjør gjennom The Association of Young Roma og andre organisasjoner, ville ikke vært mulig uten den økonomiske støtten fra EU.

Organisasjonen av gode grunner ikke ut lønn til sine frivillige. Pengene går uavkortet til undervisningsmateriell, lokaler, servering og studieturer for de unge.

Fattige barn har også drømmer

I flere av EUs fattige land har det vært eksempler på at støttekronene dessverre havner i feil lommer, eller at støtten slett ikke når fram til de tiltenkte gruppene.

Derfor har EU endret strategi, slik at den økonomiske støtten til fattigdomsbekjempelse og annet ikke bare skal gå gjennom de aktuelle landenes departementer. I stedet utbetaler EU nå en del av pengene direkte til sivilsamfunnsorganisasjoner, hvis de ber om det.

– FEAD-fondet er et kjærkomment verktøy til å takle denne uakseptable situasjonen. Men for virkelig å være effektiv og gi mer verdi, skal støtten i større grad målrettes mot de som har størst behov, og de som lever i de mest ekstreme formene for fattigdom, sa George Pufan fra EUs revisjonsmyndighet da status ble gjort opp i fjor.

Den mer direkte måten å betale ut støtte fra EU på, har skapt ny konflikt, særlig i Ungarn, der Viktor Orbáns regjering ikke brydde seg om at «ikke-folkevalgte organisasjoner» med hjelp fra EU-budsjettet kan motarbeide den stramme politikken som regjeringen står for overfor minoriteter, hjemløse og hjelp til flyktninger.

Tilbake i Slovakia håper Michal Sivák at støtten til The Association of Young Roma fortsetter.

– Disse fattige barna i Luník IX har de samme drømmene som alle andre unge mennesker. Men de trenger vår hjelp for å kunne gjøre drømmene til virkelighet.