Klimainvesteringsfondet er operativt

Fondet blir Norges viktigste verktøy for å bidra til å få fart på den globale energiomstillingen gjennom å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon, skriver Norfund i en pressemelding.

Innstillingen om endringene i Norfund-loven er enstemmig, noe som gjør det mulig for Norfund å forvalte det nye fondet.

– Vi har ingen tid å miste i kampen mot klimaendringene. Takket være at vi har gjort det nye klimainvesteringsfondet operativt på rekordtid, kan pengene nå settes i arbeid i helt nødvendige investeringer i fornybar energi i utviklingsland, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

Fondet skal kapitaliseres opp med 2 milliarder kroner hvert år de neste fem årene og skal forvaltes av Norfund.

Hovedsatsing

– Klimainvesteringsfondet vil være en hovedsatsing i arbeidet med å oppfylle regjeringens ambisjon om å doble vår årlige globale klimafinansiering. Jeg er trygg på at Norfund vil forvalte fondet slik at vi får maksimal klimaeffekt ut av hver krone vi bevilger, sier Tvinnereim.

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) må de årlige investeringene i fornybar energi i utviklingsland sjudobles, fra dagens nivå på 150 milliarder dollar til over 1.000 milliarder fra 2026 til 2030, om vi skal nå 1,5-gradersmålet.

Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund, opplyser at styret har vedtatt en strategi for fondet med klare ambisjoner.

Det innebærer blant annet at fondet skal bidra til finansiering av ni gigawatt ny fornybar energi, unngå mer enn 14 millioner tonn årlige CO2-utslipp – tilsvarende 30 prosent av Norges årlige utslipp – og bidra til total finansiering på 10 kroner for hver krone investert av fondet.

Sør-Afrika og Asia

Norfund har allerede annonsert at den første investeringen til klimainvesteringsfondet vil bli i selskapet H1 som skal finansiere storskala vind- og solutbygging i Sør-Afrika.

Norfund har valgt å prioritere Sør-Afrika, India, Vietnam, Filippinene, Kambodsja, Indonesia, Sri Lanka og Bangladesh som investeringsland.

– I disse landene har vi allerede identifisert mulige investeringer på over 8 milliarder kroner. Vi holder muligheten åpen for på sikt å kunne gjøre investeringer også i andre land der vi kan ha høy klimaeffekt og samarbeide med sterke partnere, sier Thorleifsson.

Investeringene til klimainvesteringsfondet gjøres under Norfunds eget navn, men fondets investeringer og portefølje skal forvaltes atskilt fra Norfunds øvrige virksomhet.

Norfund er et norsk særlovsselskap opprettet av Stortinget i 1997 som redskap i norsk utviklingspolitikk overfor fattige utviklingsland. Formålet er å skape jobber og forbedre levekår ved å investere i virksomheter som fremmer bærekraftig utvikling.

– Ikke riktig å ta fra bistandsbudsjettet

– Det er veldig bra at klimainvesteringsfondet nå tas i bruk. Dette håper vi blir et viktig verktøy for Norge når vi skal bidra med globale utslippskutt. Derimot synes vi ikke at dette fondet kan finansieres innenfor den ene prosenten som er satt av til bistand til verdens fattigste., sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp til NTB.

Han mener det ikke er riktig å sende regningen for utslippskutt til de fattigste landene.

– Vi mener regjeringen burde finne rom for å finansiere dette fondet utenfor det tradisjonelle bistandsbudsjettet, sier han.