Klima

Slik ødelegger turgåere naturen

SKOGSPOR: Dette er ett av utallige eksempler på det motsatte av hva Statens naturoppsyn inderlig ønsker seg.

Denne leirplassen og branntomta med masse søppel, kom Statens naturoppsyn over i Trollheimen.

– Et sterkt ønske fra vår side er at sporløs ferdsel blir den nye standarden for all ferdsel i naturen, sier naturoppsyn Gry G. Liljefors i Statens naturoppsyn (SNO).

Men hva er så sporløs ferdsel? Organisasjonen Norsk Friluftsliv definerer det slik:

«Regelen om sporløs ferdsel handler om at naturen skal være like fin når vi forlater den, som da vi kom.»

Og for å oppnå dette:

«En god tommelfingerregel er at alt du tar med deg ut i naturen, skal du også ta med deg hjem igjen.»

Kjennetegn på erfarne turfolk

– Sporløs ferdsel har blitt et viktig kjennetegn på erfarne turfolk. Forhåpentligvis vil dette smitte over på også dem som er mer ferske på tur, sier Liljefors:

– Når bevisstheten og kunnskapen om natur og økologiske prosesser øker, vil sporløs ferdsel sannsynligvis følge etter som en naturlig konsekvens.

I Østmarka utenfor Oslo fant Statens naturoppsyn dette beviset på ulovlig hogst.

Naturkriminalitet

Bilder tatt av Statens naturoppsyn i naturreservater og nasjonalparker fram til og med i år, viser at vi fortsatt er et godt stykke sporløs ferdsel. Bildene avdekker at turgåere setter til dels langvarige spor etter seg ved hjelp av kniver, økser, sager, spiker, maling, rå makt og slikkende flammer.

– Mange verneforskrifter sier at skade eller ødeleggelse på vegetasjon eller berggrunn er forbudt. Skader som er begått på trær eller berggrunn i verneområder, kan derfor anses som natur- eller miljøkriminalitet, siden det er i strid med reglene for området, påpeker Liljefors.

Skader som er begått på trær eller berggrunn i verneområder, kan anses som natur- eller miljøkriminalitet

—  Gry G. Liljefors, Statens naturoppsyn

Tar bilder

– Vi tar bilder dels for å dokumentere eventuelle lovbrudd som skal følges opp med en reaksjon, dels i samband med rapportering til forvaltningsmyndigheten for et verneområde, og dels for å dokumentere naturtilstanden i et område, forklarer Liljefors.

SNO tar også bilder av vegetasjon, hytter, gapahuker, bruer, gjerder, rester etter camping og slitasje på stier, for å dokumentere både gradvise og plutselige forandringer i verneområdene.

– Denne dokumentasjonen brukes som grunnlag for å iverksette tiltak for å opprettholde hensikten bak vernet av områder, forteller Liljefors.

Slike tiltak kan for eksempel være å bekjempe fremmede arter som truer stedegne arter, steinsette stier for at områder med mye slitasje etter ferdsel bedre skal tåle belastningen, eller for å dokumentere behov for økt oppsyn i et område.

I Ekebergskråningen naturreservat nær Oslo sentrum må noen ha brukt lang tid på å sage ned trær, til tross forbudet mot å skade og ødelegge vegetasjon.

Skader og forandringer

– Hva er det verste ved måten folk ferdes i naturen på?

– Noen av hovedutfordringene vi ser knyttet til ferdsel i for eksempel bynære naturreservat, er at en tar levende og døde trær til ved eller gapahukbygging. Og at det blir liggende søppel igjen eller at det blir brent bål direkte på fjellet, svarer Gry G. Liljefors.

Enkeltvis er ikke hendelsene å anse som så dramatiske, men den samlede belastningen av alle disse små inngrepene kan føre til store skader og forandringer i lokale økosystemer, poengterer hun.

Mange tenker kanskje ikke over det, men døde greiner er selve livsgrunnlaget for mange ulike organismer i et skogøkosystem, peker hun på. Om vi fjerner døde greiner fra et område, risikerer vi å fjerne disse organismene også.

Brennmerket fjell

Skader på fjell og steiner etter griller og bål, forsvinner derimot ikke så lett.

– Etter år med nye brennmerker kan et område være omfattende skadet i lang tid framover, påpeker Liljefors.

Det skal heller ikke store mengder med søppel til fra hver enkelt turgåer før kvaliteten på et verneområde kan bli vesentlig redusert.

– Om en liten plastbit blir liggende igjen hver dag, blir det etter hvert veldig mye plastikk, advarer Liljefors:

– I naturlige økosystemer henger allting sammen ved hjelp av intrikate systemer og prosesser, og når vi verner et område ønsker vi å beskytte disse systemene og prosessene mot mest mulig menneskelig påvirkning, forklarer hun.

I Østmarka er det blitt både sagd og spikret for å bygge gapahuker.

Ny gebyrordning

I juni 2019 opplyste Solberg-regjeringen at den hadde «vedtatt regler om bruk av overtredelsesgebyr etter forurensningsloven og produktkontrolloven». Dagsavisen har spurt hvor mange som har fått overtredelsesgebyr i de snart to og et halvt årene som har gått siden da. Dette er svaret fra Miljødirektoratet:

«Det har ikke blitt ilagt et overtredelsesgebyr ennå. For å ilegge et overtredelsesgebyr kreves det en forskrift. Denne forskriften har vært på høring, med frist 1. oktober. Det er først når denne er på plass, sannsynligvis en gang etter nyttår, at man kan ilegge et overtredelsesgebyr etter brudd på forurensningsloven».

– Mer effektiv reaksjon

Overtredelsesgebyr er et virkemiddel det kan bli aktuelt å ta i bruk for SNO, bekrefter Liljefors.

– Vi tror bruk av overtredelsesgebyr i de rette sakene, kan være en mer effektiv reaksjon enn straff i form av bøtelegging, og bidra til å sikre etterlevelsen av regelverket, svarer Liljefors.

Overtredelsesgebyr vil primært være et alternativ til bøtestraff ved de mindre alvorlige lovbruddene. Maksimalt overtredelsesgebyr for personer er to ganger folketrygdens grunnbeløp, noe som tilsvarer 212.798 kroner.

For foretak er maksgebyret seks ganger grunnbeløpet, noe som tilsvarer 638.394 kroner.

I Ekebergskråningen er en rekke trær blitt ødelagt ved at noen har risset inn både ord og symboler i trestammene.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima