– Verden er full av ord, men altfor lite handling, sier Sissel Rogne til Vårt Land.
Hun er administrerende direktør for Havforskningsinstituttet, og ønsker at nå som FN har erklært 2021–2030 som havforskningstiåret, må det føre til bedre havforvaltning i praksis. Havet er en del av løsningen på mye: Klimaet, god ernæring og helse, og ifølge Rogne «en evighetsmaskin» i form av råstoff til bioøkonomien som vokser fram.
– Skal vi få til dette, må vi ha rike hav som også er rene. Vi må sørge for at havet blir tatt vare på med det potensialet og den enorme betydningen det har. Da må vi få til bedre sameksistens mellom næringene, sier Rogne.
Mye å utforske
Havet dekker 70 prosent av jordens overflate. Vitenskapen forstår så langt bare hvordan 10 prosent av havet henger sammen, understreker Peter Thomson, FNs spesialutsending for havet.
«Havets helse vil til sjuende og sist avgjøre om menneskeheten overlever på jorden», sier Thomson i en uttalelse.
En av havets funksjoner er å regulere temperatur ved å ta opp i seg varme og karbon.
«Denne tjenesten alene gjør det kritisk for alle mennesker at havets økosystemer fungerer på en sunn måte», sier Thomson.
Et mål for havforskningstiåret er å kartlegge hele havbunnen på jorden innen 2030. Et annet mål er å identifisere kildene til forurensing av havet, og fjerne eller begrense dem. Marine økosystemer skal blir forstått, beskyttet, restaurert og forvaltet. Det igjen vil gjøre livet på land tryggere og bedre beskyttet mot stormer og tsunamier.
[ SV og MDG vil straffe rikes klimagassutslipp ]
Lys og temperatur
Instituttet som Sissel Rogne leder, er et av Europas største havforskningsinstitutter med sine over 1.000 ansatte. Det er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet.
Særlig viktig for livet i havet, er temperatur og lys. Den globale oppvarmingen som gjør havet også varmere, er en trussel for mange arter. Derfor er det viktig at verden når målene som er satt i Parisavtalen.
– Spesielt vi som er en havnasjon mot nord, vil se endringer i temperaturen raskt. Å lykkes med klimaavtalen er også viktig for å begrense de store værsvingningene som gjør områder våtere eller tørrere, og som gjør at folk blir fattige og må på flyttefot, noe som igjen kan skape ustabilitet.
Jordkloden er først og fremst en havplanet, og havets ressurser er både overbeskattet og undervurdert
— Erna Solberg
Statsministerens havpanel
Rogne løfter fram havpanelet som statsminister Erna Solberg (H) leder, og håper at panelet kan bidra til den handlingen som trengs. I panelet deltar 14 statsledere som representerer 40 prosent av verdens kystlinje, 30 prosent av de eksklusive økonomiske sonene i havet og 20 prosent av fiskeflåtene.
Havpanelet ble opprettet i 2018. I november la Solberg fram en hovedrapport som slår fast at havet er «enda viktigere enn vi trodde, at tilstanden i havet er verre enn vi trodde, men også at havet har mange av løsningene som menneskeheten og planeten trenger», ifølge regjeringen.no.
– Jordkloden er først og fremst en havplanet, og havets ressurser er både overbeskattet og undervurdert. Det er ikke bærekraftig, og derfor tok jeg initiativ til å opprette havpanelet. Nå starter arbeidet med å gjennomføre konklusjonene, sa Solberg i en kommentar.
I løpet av våren legger regjeringen dessuten fram en stortingsmelding om marint vern.
Tareskogen
For Norges del er tareskogen et eksempel på hva som finnes av muligheter i havet. Tare en makroalge som vokser som en skog under vann. I dag brukes stoffet alginat fra tare i legemidler. Men taren kan brukes til mye mer. Havforskningsinstituttet beskriver tareskogen som «et overskuddssystem, som forsyner andre av kystens økosystemer med næring».
WWF mener at tareskogen fortjener mer oppmerksomhet i klimadebatten, og at tareskog langs kysten må restaureres. Tareskogene langs norskekysten binder over 13 millioner tonn CO₂ i året, anslo Norsk institutt for naturforskning i en rapport i fjor. Det er rundt 25 prosent av Norges samlede CO₂-utslipp.
– Tare har stort potensial. Vi har den holdningen at vi skal drive med vern gjennom bærekraftig bruk, sier havforskningsdirektør Rogne.
Fiskemel i brød kan gi nydelige brød. Mye fra havet er ren helsekost
— Sissel Rogne
– Hva truer tareskogen?
– I havneområder er det mye sedimenter og utgravninger som har ødelagt tareskog. Det sier seg selv at etter inngrep under vann med rørledninger og havneutbygginger, blir det ikke mye ålegrasenger igjen. Menneskelig påvirkning som skaper økologisk ubalanse har også tatt knekken på tareskog noen steder, der vi kan se at den er nedbeitet av kråkeboller.
Hetebølger har også tatt knekken på tareskog noen steder. Hvordan taren høstes har betydning.
– Tareskogen sitter fast på havbunnen som enhver planteåker. Da er det viktig å la rota stå og høste toppen, ikke høste for ofte, og ta hensyn til hvilke dyr som bruker tareskogen. Det er alltid bedre å unngå å ødelegge noe enn å restaurere, sier Rogne.
[ Ut mot eget parti: «Senterpartiet bør snu om karbonavgift» ]
Havnæring og ernæring
Havforskningsinstituttet ser sammen med Sintef og NMBU på hvordan det kan bli en lønnsom havnæring å dyrke tang og tare i anlegg til havs. Tare kan erstatte soya i kraftfôret til kyr og sauer, og erstatte fossilt drivstoff.
– Å bruke tang og tare i kraftfôr påvirker tarmfloraen i husdyr, slik at de lager mindre klimagasser. En slik vinn-vinn-vinn er sjelden, sier Rogne.
Hun understreker at god havforvaltning trengs for å sørge for nok sjømat til alle. Det betyr å kaste mindre av ressursene som tas ut fra havet, og regulere fisket av vill fisk på det mest mulig hensiktsmessige måten.
– Et av de største problemene er at mat fra havet er dyrt og dermed vanskelig tilgjengelig. Vi liker å spise laksefilet eller loin, men det er luksusprodukter. Vi må ha en produktutvikling som gjør at vi kan spise hele fisken. Fiskemel i brød kan gi nydelige brød. Mye fra havet er ren helsekost, sier Rogne.
Hun utfordrer til å være kreativ og mindre konservativ i matvalgene.
– Alle land i verden har et feilernæringsproblem. Samme land kan ha mennesker som er sultne, feilernærte eller overvektige. Det gir store helseutfordringer. Fisk er bra i alle sammenhenger, sier Rogne.
---
Havforskningstiåret
- 2021–2030 er utpekt som FNs internasjonale havforskningstiår for bærekraftig utvikling.
- Havet og havressurser er berørt av 14 av FNs 17 bærekraftsmål.
- Et av målene er å etablere et digitalt atlas over jordens havområder.
---
