Klima

Barth-Eide: – Vi har én klode. Vil regjeringen sette en pris på å bygge ned natur?

NATURAVTALE: Frp tok i stortingsdebatt denne uken til orde for at det må koste penger å bygge ned naturarealer. SVs Arne Nævra utfordret alle partiene til å få dette inn i partiprogrammene nå.

Energi- og miljøkomiteen hadde torsdag en såkalt initiativdebatt om den nye naturavtalen som skal forhandles fram internasjonalt i løpet av året.

– Det er ikke ofte vi gjør det. En initiativdebatt skal ikke føre til konkrete vedtak, men heve blikket og se stort på de store utfordringene der framme. Vi har én klode, men noen hundre selvstyrte stater og territorier. Økosystemene henger sammen, enn de politiske systemene gjør ikke det. Dette kan vi bare løse sammen, innledet Espen Barth-Eide (Ap), første nestleder for Stortingets energi- og miljøkomité.

Vi vet at det er et økt press på naturen vår og overforbruk av areal i dag. Arealbruken vår må få en tydelig kostnad. Det koster for lite i dag å bygge ned areal.

—  Terje Halleland (Frp)

Ren luft, vann og jord

Terje Halleland (Frp) sa at han mener debatten om natur er viktig. Han fortalte at han hadde fått et notat tilsendt fra WWF, og at han sikkert ikke var enig i alt, men i at ren luft, rent vann og ren jord er noe vi alle vil ha.

– Vi vet at det er et økt press på naturen vår og overforbruk av areal i dag. Arealbruken vår må få en tydelig kostnad. Det koster for lite i dag å bygge ned areal, sa Halleland.

Han var særlig opptatt av vern av matjord. Selv om myndighetene har hatt tydelige mål, taper matjord i praksis «alltid».

– Vi må tenke nytt. Det må koste penger å bruke natur. Dette handler om å ville innføre grep som gir naturen verdi, som gjør at vi kan ivareta den. Med dagens system taper matjorda og jordvernet.

Kritisk til verneprosent

Sandra Borch (Sp) understreket at Senterpartiet er opptatt av naturmangfold, men står i en tradisjon der det beste for naturen er å bruke den.

– Økt press på natur og tap av natur er utvilsomt en global utfordring, men en ny naturavtale må ta hensyn til at løsninger må baseres på hvilket land det gjelder.

Borch sa at partiet hennes er opptatt av å utvikle bioøkonomi fra ressurser fra havet og på land.

– Ofte handler forslagene om å verne natur. Senterpartiet er skeptisk til å sette krav om verneprosenter. Det er lite målrettet. Hvert land må ta hensyn til sine arter.

Bort fra null kroner

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) fikk spørsmål fra Barth-Eide om regjeringen vil sette en konkret pris på å bygge ned natur.

– Dette er en spennende tanke og en bra debatt. I klimaplanen snakker vi om dette å sette pris på natur og en arealavgift. Dette kommer vi til å se på framover. Men det er komplisert. Det er forskjell på natur og hvor viktig den er for mangfold og karbonbinding. Men at det ikke skal koste kroner null å bygge ned natur, er åpenbart, sa Rotevatn.

Han understreket at det er viktig ikke bare å gi natur en prislapp, men også å verne en del områder.

Feil retning

Arne Nævra (SV) viste til at mange av verdens ledere under et toppmøte om biodiversitet i fjor høst sa seg enige i at det er en naturkrise og i en handlingsplan for å snu trenden. Men han spurte hva landene vil gjøre av grep for å få det til, og spesielt Norge.

– Her er jeg oppriktig bekymra. Regjeringen har gått i feil retning og gjort det lettere å bygge ned natur, blant annet ved å vingeklippe innsigelsesinstituttet.

Nævra kritiserte også at regjeringen gir støtte til å utvide skogsbilveinettet og gjøre det mulig å hogge gammel skog som lenge har vært vanskelig tilgjengelig for store hogstmaskiner. Han viste også til at regjeringen har lagt opp til store veiprosjekter som bygger ned myr og går gjennom naturreservater.

– Det sies her av flere at vi må gå i retning av arealnøytralitet, på samme måte som vi skal gå mot klimanøytralitet. Dette må inn i alle partienes programmer før landsmøtene til våren, sa Nævra.

---

FNs naturavtale

  • I 2021 skal verdens ledere forhandle frem en ny «Parisavtale» for naturen. Avtalen skal vedtas i Kunming i Kina senere i år.
  • FNs naturpanel IPBES beskrev i en oppsummerende rapport i 2019 den akselererende naturkrisen og hvilke følger den har. Rapporten Global Biodiversity Outlook 5 (GBO5, 2020) konstaterte at landene samlet sett har mislykkes med å nå de 20 målene (Aichi-målene) som ble satt i 2010 for å bevare klodens biologiske mangfold.
  • I september 2020 samlet verdens ledere til FNs toppmøte om biomangfold. Statsledere fra mer enn 65land ga sin tilslutning til Leaders’ Pledge for Nature, der de reversere tapet av biologisk mangfold innen 2030 og sikre en bærekraftig utvikling.

---

Bruke ressurser om igjen

Barth-Eide oppsummerte debatten med at den ga uttrykk for at det begynner å bli en interesse for å sette en pris på natur.

– Ikke minst må vi se på ressursproduktivitet. Vi kan sette en pris på førstegangsbruk av en ressurs, og bruke stimuli for å få til annen gangs bruk. Dette handler ikke bare om loppemarked, men å smelte om jern og aluminium og bruke det på nytt.

Ønsker handlingsplan

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, fulgte debatten og mener det er tydelig at natur er på agendaen som aldri før.

– Stortinget var krystallklare på at vi er avhengige av en sunn og velfungerende natur, og at vi ikke kan fortsette med den ødeleggelsen av natur som vi står for nå - verken i Norge eller i globalt. Det er veldig bra, sier Andaur.

Hun understreker at det må vises i politikken framover.

– Rotevatn og resten av regjeringen må sette i gang med en handlingsplan for hvordan vi skal nå naturmålene her hjemme, og det må starte nå, sier Andaur.

Hun synes det er gledelig at flere partier støtter ideen om å sette en pris på å bygge ned natur.

– I klimapolitikken er prinsippet om at «forurenser betaler» godt etablert. Det samme burde gjelde for naturen. Hvis inntektene fra en slik naturavgift går til å restaurere natur andre steder, får vi et effektivt virkemiddel for å stanse bit-for-bit-nedbyggingen av Norges villmark og naturverdier, sier WWFs generalsekretær.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist på nyhetsavdelingen i Vårt Land og jobber særlig med klima, bærekraft og politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima