Samisk miljøleder: Først rammes vi av klimaendringene, så av det grønne skiftet

– Jeg tror det ligger dypt i oss alle at vi ikke skal overforbruke og forringe naturen, men leve mer i pakt med den. Det er kanskje bare for godt gjemt hos noen. Tanken om at vi skal forvalte, stiller mennesket utenfor naturen og som herre over den, sier Gunn-Britt Retter.

Hun er leder for Samerådets Arktisk- og miljøavdeling. Nylig skrev hun et essay i Morgenbladet om det hun kaller «grønn kolonisering», og at samene som urfolk rammes dobbelt – først av klimaendringene og så av tiltakene for å få ned utslipp.

---

Samenes nasjonaldag

• 6. februar er nasjonaldag for samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret første gang i 1993 i FNs internasjonale urbefolkningsår. Dagen kalles også «samefolkets dag» og «samisk folkedag».
• Datoen er valgt fordi det første samiske landsmøtet ble innledet 6. februar 1917.

---

Retter synes det er underlig at mennesket i den vestlige verden stiller seg over naturen som forvalter av den.

– Man kan jo bare undre seg over hvor ideen om å legge jorden under seg, kommer i fra.

Retter understreker at hun ikke har tenkt tanken ferdig.

– Samerådet har jobbet med et dokument om verdier. I den samiske kulturen lærer vi mye gjennom ordtak og fortellinger som formidler at alt liv har en verdi i seg selv, og at vi skal være i balanse med det andre livet, sier hun.

Utbygger ser bare sitt prosjekt, mens reinbeitedistriktet ser området bli spist opp av mange prosjekter som kommer samtidig og gjør området fragmentert.

—  Gunn-Britt Retter, Samerådet

Tett på endringene

FNs naturpanel har i sin vurdering fra 2019 skrevet at naturen som urfolk forvalter er under økende press, selv om natur ødelegges mindre raskt i urfolks landområder enn ellers. Urfolks områder møter økende uthenting av ressurser, produksjon av varer, gruvedrift, transport og energiinfrastruktur. Det har ulike følger for levekår og helse.

Endringene i klima påvirker urfolk mer fordi de lever tettere på naturen og er mer direkte avhengig av den. I essayet beskriver Retter hvordan endringene i temperatur allerede merkes godt. I arktiske områder vil temperaturøkningen bli to-tre ganger høyere enn snittøkningen i verden. Vintrene blir varmere og våtere. Andre plantearter får fortrinn framfor de som nå er den typisk arktiske floraen. I NRKs sak om hvordan klimaet blir i din kommune i 2100, anslås det at hennes kommune, Unjárga-Nesseby ved Varangerfjorden i Finnmark, får en temperatur lignende den Sogndal har nå.

Multekunnskap

Retter beskriver hvordan hennes mor har gjentatt for henne sine lærdommer fra sin mor og tante om hvor det vil være multer å finne, ut fra hvordan været har vært. Det er en del av urfolkskunnskapen. Hun mener den lenge ble sett på som mindreverdig. Retter beskriver den som «en systematisk metode å tenke og vite på, som er knyttet til fenomener på tvers av biologiske, fysiologiske, fysiske, kulturelle og lingvistiske systemer».

Nå løftes urfolkskunnskapen fram av FNs naturpanel som relevant også for det bredere samfunnet. Panelet anbefaler å involvere urfolk mer i forvaltning og lokalt styre.

– I det ligger en anerkjennelse av at urfolks verdenssyn og tilnærming til å bruke naturen, bevarer naturmangfoldet heller enn å redusere det, i motsetning til storproduksjon og plantasjer der man hogger store områder i regnskoger og erstatter det med plantasjer, sier Retter.

[ Miljøforsker: – Vi kan få en mye bedre verden enn den vi får hvis vi fortsetter langs det sporet vi er på ]

Vindmøller mot rein

Utbygging av vindkraft skaper konflikt i flere samiske områder. Høyesterett varslet i januar at den vil behandle en slik sak i storkammer, det vil si med 11 i stedet for fem dommere. Den gjelder tvisten mellom Fosen reindrift på den ene siden, og Fosen Vind og Statnett på den andre.

I Nordland har Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt anket til lagmannsretten sin sak mot vindkraftanlegget Øyfjellet i Vefsn. Den blir trolig behandlet i løpet av vårparten. Reinbeitedistriktet mener at utbyggingen vil stenge reinens flyttvei mellom beiter.

Retter vil ikke gå inn i de konkrete stridsspørsmålene, men understreker at reinen gjennom året er avhengig av ulike typer områder, og av korridorer mellom sommerbeite og vinterbeite. Hun viser til at dagens turbiner er langt større enn de som ble satt opp for noen år siden. Fundamentene må støpes ned i terrenget. For å frakte utstyret må det lages brede veier. I tillegg kaster vindmøllene lange skygger der sola står lavt. Mens noen rein ikke lar seg skremme, er rein i mer sårbare situasjoner mer utsatt for de nye installasjonene.

– Noen vil si at reindriften krever mye areal?

– Den gjør det, men den bruker ikke opp arealet. Det er derfor det kanskje framstår ubrukt for andre. Samiske områder er delt opp i distrikter, og trykket for det enkelte distrikt kan bli stort. Ofte kommer både veier, kraftlinjer, gruver og hyttefelt innenfor samme distrikt. Utbygger ser bare sitt prosjekt, mens reinbeitedistriktet ser området bli spist opp av mange prosjekter som kommer samtidig og gjør området fragmentert.

Alta skapte ny politikk

Lørdag er det samenes nasjonaldag. Retter mener Alta-aksjonen ble et historisk skille i norsk politikk overfor samer, som også banet veien for nasjonaldagen.

– Det jeg husker, var at det var samer på TV. Planen var å demme opp slik at samebygda Masi ville komme under vann. Utbyggingen ble ikke stoppet, men planene ble justert slik at Masi ikke ble lagt under vann. Hele saken førte til at vi fikk en endring i den norske samepolitikken. Vi fikk Sametinget, en språklov, og en kommisjon som skulle jobbe med landrettighetsspørsmål.

Retter mener at det går linjer fra Alta-aksjonen til dagens konflikter.

– Storsamfunnet tenker at samer må oppgi kultur og landområder for storsamfunnets behov. Alle ser det som naturlig å ha utvikling og vekst. Urfolkskulturer og -samfunn blir møtt med krav om reduksjon for å gi plass til andres utvikling. Det er den sameksistensen man ber om, sier hun.

Stortinget har bedt Sannhets- og forsoningskommisjonen granske urett mot den samiske befolkningen. Når den legger fram sin rapport høsten 2022, håper Retter den vil foreslå å bygge opp mer kunnskap i det norske samfunnet om samiske forhold.

– Sametinget har fått inn mer om samiske forhold i læreplanene. Men det er mer å gå på.