Du må selv gjøre pensjonssparingen klimavennlig

For nesten fire år siden skrev NRK at nordmenns pensjonssparing gir gigantiske klimagassutslipp fordi det er omtrent umulig å finne banker som ikke investerer norske pensjonspenger i fossil energi.

Så ille er det ikke lenger. Banker og fondsforvaltere har opprettet en rekke fossilfrie fond, fornybar energi-fond og bærekraftfond de siste årene, som gjør det mulig for nordmenn å spare penger og pensjon på en mer klimavennlig måte.

Ønsker du det, må du ta grep selv.

[ Generasjonsgapet: Hvorfor ser Nora og moren hennes så ulikt på klimakrisen? ]

Fossilt investert

Sparer du egne penger til pensjon, kan du velge å sette dem i hvilke fond du vil, inkludert i grønne fond.

I tillegg er arbeidsgiver pålagt å spare en prosentandel av lønnen din til pensjon hver måned, som i privat sektor gjøres gjennom innskuddspensjon for 1,5 millioner nordmenn.

– Du må gå ut fra at noen av pengene er investert i fossil energi. Det skal godt gjøres at de ikke er det, sier Christian Haraldsen, kommunikasjonssjef i den private pensjonsforvalteren Gjensidige.

Penger investert i for eksempel olje, kull og gass gjennom pensjonssparingen din, bidrar indirekte til klimagassutslipp og klimaendringer. Hvor enkelt du kan unngå dette, kommer an på hvilke spareprofiler du kan velge mellom gjennom bedriftens pensjonsordning.

Du må gå ut fra at noen av pengene er investert i fossil energi

—  Christian Haraldsen

Klimaprofil

Pensjonssparing skjer gjennom et pensjonsselskap som arbeidsgiver velger. De tilbyr en meny av spareprofiler, og arbeidsgiver velger hvilke av disse spareprofilene de ansatte får velge mellom. Du velger din spareprofil ved å logge inn på pensjonsselskapet sine sider.

– Det vanligste er at du kan velge mellom et lite knippe profiler som varierer basert på risiko. Er du ung, og det er lenge til pensjonsalder, bør du velge en profil med høy risiko og høy andel aksjer for å få høy avkastning på sikt. Nærmer du deg pensjonsalder, bør du velge en profil med lav risiko og høyere andel renter, for å sikre deg mot å tape penger tett på pensjonstiden, forklarer Haraldsen.

Han legger til at pensjonsselskapet vanligvis justerer ned risikoen automatisk når du nærmer deg pensjonsalder.

I tillegg til ulike risikoprofiler, jobber de med å lage en egen klimaprofil som klimabevisste pensjonssparere enkelt kan velge.

– Om den blir 100 prosent fossilfri, kan jeg ikke garantere, men poenget er at den skal ha så lavt klimaavtrykk som mulig.

[ Nytt investeringsfond skal følge katolsk soiallære ]

Ny frihet til å velge

Storebrand og DNB er blant selskapene som lanserte klimaprofiler i sine pensjonspakker i 2020, slik at arbeidstakere får mulighet til å spare pensjon uten å bidra indirekte til utslipp.

– Arbeidsgiver bestemmer hvilke profiler du kan velge mellom. Hvis bedriften din er pensjonskunde hos oss, men du likevel ikke har muligheten til å velge klimaprofil, kan du be arbeidsgiveren din ta kontakt med oss og få dette gjort tilgjengelig. Fra og med i år kan du også gå ut av arbeidsgivers pensjonssparing, og velge fond og profil selv, sier Stian Revheim, pensjonsekspert i DNB.

I år har 1,5 millioner nordmenn med innskuddspensjon fått en såkalt egen pensjonskonto. Gjelder det deg, kan du fra mandag 1. februar velge mer fritt hva som skal skje med pensjonspengene dine.

[ – Det er stikk i strid med kristen etikk å etterlate seg en ubeboelig planet ]

Kan velge bort

Alle som har fått egen pensjonskonto i år, har nå tre alternativer. Fristen for å ta et valg er 1. mai 2021. Det gjør du via nettsiden til Norsk Pensjon, hvor du også kan få oversikt over den samlede pensjonen din.

Hvis du ikke gjør noe, vil all pensjonen din, inkludert pensjon fra tidligere arbeidsgivere, samles i pensjonsordningen til din nåværende arbeidsgiver. Alternativt kan du reservere deg mot dette, og la opptjent pensjon stå som i dag.

Det tredje alternativet er å samle pensjonen din hos en selvvalgt pensjonsleverandør, hvor du selv velger hvilken spareprofil eller hvilke fond du vil spare i. Slik kan du enkelt velge fossilfrie eller andre grønne fond. Med dette alternativet må du selv betale alle kostnadene, men arbeidsgiver betaler en standard kompensasjon hvis du bytter pensjonsleverandør.

– Velger du det tredje alternativet, kan du fullt ut styre sparingen selv, sier Lars-Erik Eriksen, direktør for bedriftsmarked i Norges største private pensjonsforvalter, Storebrand.

– Vi tror at de fleste kommer til å la være å gjøre noe, og følge arbeidsgiver. De færreste får da et fossilfritt fond, fortsetter han.

Grønnere retning

Alle norske pensjonsaktører følger FNs ti prinsipper for ansvarlige investeringer, som blant annet stiller visse miljø- og klimakriterier.

I tillegg jobber flere norske aktører med å vri porteføljen sin til å bli mer klimavennlig. Storebrand har foreløpig gått lengst i sine mål, og vil bli helt karbonnøytrale i sine investeringer innen 2050. De legger 1,5-gradersmålet i Paris-avtalen til grunn.

Nylig lanserte Forbrukerrådet og Framtiden i våre hender en etisk pensjonsguide. Jo høyere skår, jo bedre retningslinjer har pensjonsforetaket når det gjelder samfunnsansvar, etikk og bærekraft. Det er kun fire av de største aktørene som er vurdert. Storebrand kommer best ut, foran DNB, KLP og Nordea på siste plass.

– Vi mener alle pensjonsforetak må justere porteføljen sin i tråd med planetens tålegrenser, og da er Paris-avtalens mål om maks 1,5 graders oppvarming en god start. Skal det være rom for noen fossilselskaper må de være best i klassen og ha realistiske ambisjoner for å kutte egne utslipp, sier Embla Husby Jørgensen, fagrådgiver i Framtiden i våre hender.

Hun påpeker at norske pensjonssparere til nå har hatt veldig lite informasjon om hvordan pensjonspengene er investert.

– Vi håper pensjonsguiden og egen pensjonskonto kan bøte på dette. Det er viktig at man som pensjonssparer legger press på aktørene, og viser at man ikke ønsker at pensjonen skal være investert i selskaper som ikke hører hjemme i fremtiden. Men hovedansvaret ligger hos pensjonstilbyderne.

Hvis stadig færre investerer i fossile energi-selskaper, kan det få konsekvenser for aksjekursene. Det igjen kan bety mindre tilgang på kapital, og dyrere lån for selskapene.

[ Fattige land blir gjeldsslaver i en klimakrise de ikke har skyld i ]