En ny rapport laget av WWFs Arktisprogram og Vivid Economics sammenligner koronakrisepakkene i de arktiske landene, og effektene de har på klima, miljø og nye grønne jobber. Norge kommer nest dårligst ut, foran Russland, av de åtte landene i rapporten.
– Det er en pinlig plassering for Norge. Rapporten viser hvor oljedominert vår økonomiske koronahåndtering har vært, og hvor skadelig det er for både miljøet og vår egen omstillingsevne, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Hun mener at krisepakkene hemmer grønn omstilling i Norge.
Krisepenger til utslippssektorer
Rapporten har sett på krisepenger som har gått til de fem sektorene med historisk høyest utslipp: landbruk og areal, energi, industri, avfall og transport, og vurdert om pengene skaper grønne jobber, fremmer miljø og bidrar til å opprettholde, øke eller kutte utslipp.
Hvert land får én skår for hvordan krisepakkene påvirker natur og klima i Arktis, og én skår for hvordan påvirkningen er nasjonalt. Begge skalaene går fra minus 100 til pluss 100. Negativ skår betyr negativ miljøpåvirkning.
Sverige og Danmark havner på plussiden med god margin, og krisepakkene bidrar dermed til grønn omstilling i våre to naboland.
Norge havner derimot langt nede på minussiden, med en nasjonal skår på minus 66 og en arktis-skår på minus 72.
[ Skolestreikernes krav blir ikke innfridd i regjeringens nye klimaplan ]
Dette er en pinlig plassering for Norge
— Karoline Andaur
Oljepakken slår negativt ut
Krisehjelp til oljebransjen er grunnen til at Norge kommer nest dårligst ut.
Effekten av en grønn krisepakke på 3,6 milliarder kroner overskygges av den store oljepakken som frigjorde 115 milliarder kroner til nye investeringer i olje og gass, støttet av regjeringen, Ap, Sp og Frp.
Ifølge NTB koster oljepakken skattebetalerne 8 milliarder kroner.
[ Urealistisk at Norge følger Danmarks oljevedtak ]
Bak Trumps USA
WWF-rapporten er basert på krisepakkene som var vedtatt eller planlagt innen 31. oktober. Da var fremdeles Donald Trump president i USA, en mann som satset på kull og olje og tok landet ut av Paris-avtalen. Likevel Norge kommer dårligere ut enn USA på det tidspunktet, påpeker Karoline Andauer i WWF.
Mens Norge med oljepakken signaliserer et ønske om fortsatt høyt tempo i nye olje- og gassinvesteringer, staker USAs nye president, Joe Biden, ut en ny, grønn retning med tydelig politisk lederskap, sier WWF-lederen.
Biden har gitt presidentordre om midlertidig stans i ny olje- og gassleting på føderal grunn, stanset utbyggingen av oljeledningen Keystone XL og annonsert et internasjonalt klimatoppmøte 22. april.
[ Regjeringens egne forskere mener miljøvurderinger må inn i olje-tildelinger ]
Forsvarer pakken
Regjeringen forsvarer krisepakken til olje- og gassnæringen, og sier den var nødvendig for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel.
– Olje- og gassnæringen er en viktig ressurs for Norge og kompetansen næringen sitter på skal bidra til det grønne skiftet, skriver statssekretær Magnus Thue (H) i Finansdepartementet i en e-post til Vårt Land.
Flere eksperter E24 har snakket med sier det er lite sannsynlig at skattelettelser til olje- og gassnæringen bidrar til det grønne skiftet, da de i hovedsak fører til økte oljeinvesteringer.
Vil ikke kommentere
Thue vil ikke svare på spørsmål om hva regjeringen synes om at Norges koronakrisepakker samlet sett har en negativ klima- og miljøpåvirkning.
– Vi er uenige i premisset om at norsk oljeproduksjon bidrar til økte klimagassutslipp. Det har i flere tiår vært brukt sterke virkemidler for å begrense klimagassutslippene fra norsk petroleumssektor, og virkemidlene fungerer, sier Thue, og viser til at utslipp fra produksjon går ned.
– Når du sier regjeringen er uenig i premisset om at norsk oljeproduksjon bidrar til økte klimagassutslipp, betyr det at regjeringen mener forbruk av norsk olje og gass ikke fører til klimagassutslipp globalt, og at premisset for rapporten er feil?
– Det kommer an på om mindre oljeproduksjon i Norge innebærer mindre forbruk av olje på verdensbasis, eller om norsk produksjon bare erstattes av mer produksjon et annet sted. Det er ikke gitt at et kutt i norsk oljeproduksjon fører til et tilsvarende redusert forbruk av olje, svarer Thue.
Forskning fra SSB viser imidlertid at bare deler av norsk produksjon blir erstattet med ny produksjon et annet sted, og at en reduksjon i norsk oljeproduksjon faktisk betyr reduksjon i globale klimagassutslipp.
Vårt Land har spurt Thue om han mener det er grunn til å betvile funnene fra SSB, men får ikke direkte svar på spørsmålet.
– Fullt forenlig med Paris-avtalen
– Vi legger klimaforskningen til grunn for vår politikk, og derfor har vi lagt frem en klimamelding med kraftfulle tiltak for å redusere utslippene. Men verden vil trenge olje i mange år fremover, og fortsatt produksjon på norsk sokkel er fullt ut forenlig med Paris-avtalens mål, sier han isteden.
Verden planlegger i dag å produsere 120 prosent mer olje, kull og gass innen 2030 enn det som er forenlig med målet å Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og 50 prosent mer enn det som er forenlig med 2-gradersmålet, ifølge den årlige Production Gap Report.
[ Raymond Johansen: – Min generasjons svar på unges klimafrykt er respektløs ]
