Klima

Regjeringens nye klimaplan: Skolestreikernes krav er ikke innfridd

KLIMA: – De klarer ikke gjøre det vi ber om, som er å sikre fremtiden vår. Det er kjempeskuffende, sier Dina Lau-Henriksen (14). Skolestreikerne hadde fire krav. Ingen blir innfridd i regjeringens nye klimaplan.

Rundt 40.000 elever deltok i skolestreik for klimaet i en av Norges største klimaaksjoner noen gang, 22. mars 2019. Siden har det blitt arrangert skolestreik for klima jevnlig, og streikerne har samlet seg rundt fire felles krav til norske myndigheter:

  1. Kutt 55 prosent av norske utslipp innen 2030.
  2. Ingen nye letelisenser til olje og gass.
  3. Norge må gi 65 milliarder i klimafinansiering årlig.
  4. Stans tapet av naturmangfoldet.

Da Solberg-regjeringen lanserte en omfattende klimaplan sist fredag, var det uten å imøtegå noen av kravene fra bekymrede barn og unge.

– Vi har tatt i bruk det sterkeste middelet vi har. Likevel klarer ikke regjeringen gjøre det vi ber om, som er å sikre fremtiden vår. Det er kjempeskuffende, sier miljøagent og skolestreiker Dina Lau-Henriksen til Vårt Land.

Null treff

Klimaplanen skal kutte minst 45 prosent i norske ikke-kvotepliktige utslipp, som omfatter transport, avfall, bygg, jordbruk og noe industri, men ikke olje- og gassektoren. I seg selv er ikke tiltakene i planen nok til å kutte 55 prosent i norske utslipp, selv om regjeringen mener planen vil ta dem langt på vei.

Letelisenser til olje og gass blir ikke nevnt i planen. Regjeringen vil imidlertid komme med en egen stortingsmelding om energisektoren i løpet av våren 2021, hvor videre utvikling av olje- og gassektoren blir et tema. Det er lite som tyder på at stans i utdeling av nye letelisenser blir en del av meldingen.

Rapporten «Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement» av Stockholm Environment Institute, anslår hvor mye Norge bør bidra i den globale klimainnsatsen basert på historiske utslipp og økonomisk kapasitet. Det er fra denne rapporten skolestreikerne har hentet tallet 65 milliarder kroner i året fra. Internasjonal klimafinansiering er ikke en del av klimaplanen, men Norge gir i dag rundt 7-8 milliarder kroner i året.

Planen inneholder flere punkter som skal ivareta naturmangfold, men kommer likevel ikke i mål på krav 4.

Dina Lau-Henriksen fra Milljøagentene

Glad for plan

Dina Lau-Henriksen har deltatt på fire skolestreiker, og stiller seg bak alle kravene. Hun har også vært med i Miljøagentene siden hun var 9 år, og sitter i Barnas klimapanel. De har laget en rapport med barns ønsker for Norges framtidige klimapolitikk, som Lau-Henriksen har fått overrekke statsminister Erna Solberg.

– Jeg er bekymret for at vi ikke skal klare å gjøre nok, og ikke få kontroll på klimaendringene. Krisen blir bare større jo lenger vi venter.

Derfor er hun glad for at regjeringen har laget en klimaplan.

– Jeg har ikke fått lest gjennom hele planen, men den virker lovende. Det er deilig at de har kommet med en plan, og ikke bare mål. Mål kan man lett utsette hvis man ikke har noen plan for å klare dem, påpeker 14-åringen

Hun trekker fram økt CO2-avgift som et viktig og velkomment tiltak, men tror likevel ikke klimaplanen monner nok til at hennes generasjon slipper unna de verste konsekvensene av klimaendringene i framtiden.

Vi har tatt i bruk det sterkeste middelet vi har. Likevel klarer ikke regjeringen gjøre det vi ber om, som er å sikre fremtiden vår.

—  Dina Lau-Henriksen

Den sorte elefanten

Hvis Dina fikk være sjef for en klimaplan, er hun ikke i tvil om hva hun hadde satt øverst på agendaen:

– Jeg ville tatt ansvar for utslippene fra oljen vi pumper opp, og satt i gang en utfasing. Vi er nødt til å slutte med olje på et eller annet tidspunkt, men det nevnes ikke i klimaplanen i det hele tatt.

Det motiverer henne til å fortsette klimaengasjementet sitt og skolestreikene.

– Jeg tør ikke slutte. Jeg vet ikke hvor mye vi klarer å oppnå, men vi kan ikke slutte.

– Opplever du at politikere lytter til barn og unge i klimasaken?

– Jeg vet ikke. De vil i alle fall bli sett som at de lytter til oss. Jeg skjønner at det er vondt politisk å gjøre tiltak som er harde. Men så mye engasjement som det har vært, det legger et press på dem. De setter det høyere opp på dagsordenen.

MØTTE STATSMINISTEREN: Dina Leu-Henriksen deltok på pressekonferansen da regjeringen la fram sin nye klimaplan. Hun fikk stille flere spørsmål, og overrakte en rapport fra Barnas klimapanel til Erna Solberg.

Savner forpliktelser

Siri Luthen, klimarådgiver i Redd Barna, skulle ønske regjeringen hadde en plan for å involvere barn når klimapolitikken skal iverksettes.

– Denne klimaplanen handler om barns fremtid, men så vidt jeg kan se inneholder den ingen forpliktelser til å sørge for at barn blir hørt og tatt på alvor i klimapolitikken, sier hun til Vårt Land.

Hun viser til en spørreundersøkelse Redd Barna har gjennomført med 450 norske barn mellom 8 og 18 år, som bekrefter at barn og unge har et stort klimaengasjement. 70 prosent oppgir at de er bekymret for klimaendringene, men kun 1 av 3 opplever at de har muligheten til å påvirke norske politikere.

Flertallet mener politikerne ikke gjør nok for å håndtere miljø- og klimaendringer.

– Det er et sterkt signal til norske politikere at barn ikke opplever å bli tatt på alvor. Klimakrisen er en barnerettighetskrise. Barn er de som har bidratt minst til klimaendringene, men det er barn og fremtidige generasjoner som i størst grad vil merke konsekvensene av de klimavalgene som tas i dag.

Ansvar for å forklare

Staten er forpliktet etter barnekonvensjonen til å lytte til barns stemmer, og Luthen savner en mer aktiv involvering av barn i arbeidet med og fremleggelsen av regjeringens klimamelding.

– Regjeringen har et ansvar for å forklare de viktigste virkemidlene i meldingen for barn, som den kraftig økningen av CO2-avgiften, innføringen av et utslippsbudsjett og hvordan disse virkemidlene skal bidra til at Norge kan nå sine klimaforpliktelser og kutte utslipp.

Dina Lau-Henriksen mener i likhet med Luthen at regjeringen ikke alltid er så god til å kommunisere med barn, og at de burde ha laget et lett forståelig sammendrag av klimaplanen.

– Jeg tror det er veldig viktig, og ikke bare for barn. Det er flere som ikke har tid til å lese det svære dokumentet, men som vil ha en oversikt, sier hun.

Det synes klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er en god idé.

– Klimamålene og klimapolitikken kan være vanskelig å forstå og forklare. Derfor har vi forsøkt å bruke et enkelt språk når vi nå har lagt fram en klimaplan fram mot 2030. Klarspråk kan vi alltid bli bedre på. Jeg synes det er en god ide å forklare de viktigste virkemidlene i meldingen for barn, skriver han i en e-post til Vårt Land.

Han skriver videre at regjeringen forsøker å involvere barn så mye de kan i klimapolitikken. De har hatt egne møter med barn for å høre hva de synes, blant annet ved å reise rundt på skoler for å holde innspillsmøter. Barnas spørretime er et annet tiltak for å høre fra landets yngste.

– Barn og ungdom skal ha en stemme i spørsmål som er viktige om framtida, derfor hadde vi møter med barne- og ungdomsorganisasjonene om hva Norges forsterkede klimamål burde være. Klima- og miljødepartementet inviterer også alltid med ungdomsdelegater til de internasjonale klimaforhandlingene, sier Rotevatn.


Les mer om mer disse temaene:

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima