Klima

– Regjeringens klimamelding burde ha et høyere ambisjonsnivå for verdens fattigste

NY KLIMAMELDING: Hjelpeorganisasjoner savner global innsats i klimameldingen om norske utslippskutt.

Dagfinn Høybråten. Ny generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Regjeringens nye klimamelding viser hvordan regjeringen ønsker å kutte utslipp innad i Norge fram mot 2030. Røde Kors er bekymret for at det som ble presentert i dag, ikke er nok for at Norge oppfyller sine forpliktelser i Paris-avtalen om 50-55 prosent kutt i 2030.

– Vi har ni år på å halvere klimautslippene. Framtidige generasjoner avhenger av at verden lykkes med det, også Norge. Klimatiltakene regjeringen har presentert i dag er et godt utgangspunkt, men ikke et godt nok svar på hvordan Norge skal nå målene i Paris-avtalen, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors i en pressemelding.

Organisasjonen påpeker at ekstremvær og klimarelaterte katastrofer har rammet 3,9 milliarder menneskene de siste 20 årene.

– Konsekvensene av manglende kutt i dag, er mangedoblet om få år. Vi har ikke råd til å velge de enkleste løsningene. Menneskers liv, helse og mulighet til å sikre sine barns framtid rammes hardt, og de som rammes hardest er de som allerede har minst, sier Apeland.

---

Dette er klimameldingen:

  • Klimameldingen viser hvordan regjeringen vil kutte norske utslipp med 50-55 prosent fram mot 2030. De er avhengige av samarbeidspartnere for å få flertall for meldingen.
  • Meldingen legger opp til 45 prosent kutt i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, som står for om lag halvparten av utslippene av klimagasser i Norge. Den omfatter transport, avfall, bygg, jordbruk og noe industri.
  • Meldingen legger også opp til kutt ved å satse på skogplanting- og vern og annet areal, som restaurering av myrer og våtmark.
  • Kvotepliktig sektor har en egen bolk i meldingen, men mesteparten av kuttene der skal tas gjennom EUs kvotesystem.

---

Savner internasjonale forpliktelser

Beregninger fra Det internasjonale Røde Kors-forbundet viser at minst 200 millioner mennesker vil ha behov for akutt, internasjonal nødhjelp hvert år på grunn av klimarelaterte katastrofer innen 2050 om utviklingen fortsetter som nå. Det er dobbelt så mange som i dag.

TØRKE: Menn graver etter vann i den uttørkede Mandrare-elven på Madagascar. Landet har opplevd tre år på rad med tørke, og 1,5 millioner mennesker har nå akutt behov for nødhjelp, ifølge FNs matvareprogram.

Dette bakteppet gjør at Kirkens Nødhjelp savner et mer internasjonalt fokus i klimameldingen, selv om den handler om utslippskutt her hjemme.

– For at Norge skal ta sin rettmessige andel av dugnaden som trengs for å innfri Parisavtalen, må Norge bidra i utviklingsland som har langt lavere ansvar enn rike land som Norge for at krisen har oppstått, men som opplever de verste konsekvensene. Dette må regjeringen se i sammenheng, og derfor skulle vi gjerne ha sett et enda større og mer forpliktende fokus på dette i dagens melding, sier generalsektretær Dagfinn Høybråten til Vårt Land.

Etterlyser klimahjelp til fattige land

I meldingen står det at selv om Norge først og fremst har forpliktet seg til å kutte egne utslipp, «er det viktig at virkemidlene vi innfører òg er fornuftige i global sammenheng». Regjeringen ønsker ikke at norske tiltak bidrar til økte utslipp i andre land, enten direkte eller indirekte.

– Norge må nå Parisavtalen og være en pådriver for å få andre land til å gjøre det samme. De rikeste landene – inkludert Norge – har stått for det meste av utslipp, men fattige land rammes hardest. Vi har et særlig ansvar for å delta i den internasjonale dugnaden for å ta en rettferdig andel av kuttene, sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til Vårt Land tidligere fredag.

Klimaplan for 2021-2030

Dagfinn Høybråten mener ikke regjeringen svarer godt nok på Ropstads budskap i klimameldingen.

– Regjeringen burde ha et høyere ambisjonsnivå. Det internasjonale fokuset må komme mye høyere på agendaen i tiden framover, sier Høybråten.

Han vil at Norge skal øke sine økonomiske bidrag til grønn utvikling og klimatilpasning i fattige land.

– Regjeringen har hvert år i statsbudsjettene muligheten til å øke klimafinansieringen betydelig. Vi har sett en liten økning de siste årene, men dessverre ikke i nærheten av nok. Vårt ønske er en opptrappingsplan på dette feltet. Vi ønsker at regjeringen lager en langsiktig melding for hvordan norsk klimafinansiering skal utvikle seg det neste tiåret.

Høybråten får støtte fra Redd Barna.

– Barn vil merke konsekvensene av klimaendringene, men særlig barn i utviklingsland og de mest sårbare barna. Vi mener Norge har et særskilt ansvar for å trappe opp klimafinansiering til andre land for å hjelpe sårbare samfunn og sårbare barn med klimatilpasning. Vi savner et fokus på dette i klimameldingen, sier klimarådgiver Siri Luthen i Redd Barna til Vårt Land.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima