Tina Bru refset biskoper og kjempet for eggdonasjon – slik vil nestlederen prege Høyre

Dermed inntar den 34 år gamle småbarnsmoren ledertrioen i regjeringspartiet. Posisjonen hun får under landsmøtet i dag peker mot at hun i fremtiden kan være aktuell til å lede partiet.

Men for 15 år siden kunne Høyre også blitt uten Bru:

– Jeg ble med i Høyre fordi jeg falt for budskapet om «mennesker, ikke milliarder». Jeg hadde brukt mye tid på å lese ulike partiprogrammer, og det var ikke rent tilfeldig jeg havnet der. Men jeg hadde ikke blitt værende i Høyre, slik partiet var før min tid.

– I det som ble kalt «Kalkulator-Høyre»?

– Der hadde ikke jeg trivdes. Jeg er i politikken fordi jeg er opptatt av mennesker. Det er en kjerneverdi, som jeg vil ta med meg uansett, svarer den påtroppende nestlederen.

I dette intervjuet med Vårt Land snakker Bru om:

• At kontantstøtten blir «symboldebatt».

• Sin motgift mot splittende, nytt debattklima.

• Verdikonservative i partiet – finnes de om ti år?

Hun var pådriver som vakte oppsikt

Bent Høie – som hun overtar vervet fra – og Jan Tore Sanner har nærmest vært støpt fast som nestledere. Høie i nær ti år – Sanner i «rekordlange» 14. Men i Høyre preger nestleder partiet – og sentral politikkutvikling.

Bru var en av de fremste pådriverne for Høyres ja til eggdonasjon, hun har refset biskoper i oljepolitikken og presset på for å snu familiepolitikk.

Suksess-oppskriften? Høie, vestlandsk og folkelig

– Hvilken retning vil du ta Høyre i?

– Det er i «den rogalandske Høyre-ånden», den mange sier Bent Høie representerer: Et folkeparti, som favner bredt i hele landet. Et jordnært parti som vil få til noe, men som selvsagt har med seg grunnleggende verdier om at fellesskap bygges rundt individet. Det er nedenfra og opp – ikke ovenfra og ned, svarer Bru.

Hun kaller det Høyres «suksessoppskrift»: En vestlandsk tradisjon som også Erna Solberg representerer – og som har løftet partiet etter at budskapet om «mennesker, ikke milliarder» ble omkvedet for snart 15 år siden.

Bru provoserte – for KrF «sjokkartede opplevelser»

Brus markeringer i rikspolitikken startet med det som provoserte noen i Høyre og ikke minst i KrF. Som leder av partiets likestillingsutvalg fastslo hun at både kontantstøtten og barnetrygden hadde «utspilt sine roller». Bru ønsket nye grep i familiepolitikken og ville styrke arbeidslinja.

Reaksjonene smalt fra KrF-toppen: «Sjokk­artede opplevelser», «Høyre ligner på Ap i familiepolitikken». Men nå har et flertall i Høyres programkomité denne uken foreslått å avvikle kontantstøtten.

Kontantstøtte-strid – «symbolsk debatt»

– Er det ikke nettopp blitt sånn at Ap og Høyre er blitt likere i familiepolitikken?

– Nei, disse debattene er levende i Høyre. De kommer av at vi er blitt et bredere parti, og dessuten er det flere yngre som er aktive på høyere nivåer. De står midt i det å kombinere familieliv og jobb. Da er det jo naturlig at vi diskuterer løsningene. For meg er ikke dette først og fremst ideologisk, men et spørsmål om folks hverdagsliv, svarer Bru og fortsetter:

– Alvorlig talt: Kontantstøtten er ikke den viktigste debatten. Men man elsker å diskutere den. Men fra likestillingsutvalget den gang var den ikke det viktigste. Den ble en symbolsk debatt. Og jeg er langt fra enig med Ap i mange av disse spørsmålene, selv om jeg har vært for å avvikle kontantstøtten. Men i familiepolitikken er det ikke først og fremst systemet man skal ta hensyn til, men hver enkelt familie. De må kunne gjøre sine valg. Det perspektivet synes jeg ikke alltid Ap er så gode på å ivareta.

Finnes det verdikonservative i Høyre om ti år?

Men kritikere serverer ofte bekymring om at færre verdikonservative farger ferden til det nye «Hverdags-Høyre».

– Vil det være verdikonservatisme igjen i Høyre om ti år?

– Ja, absolutt.

– Hvordan da?

– Ta debatten om bioteknologi og eggdonasjon. Den gikk høylytt. Det var Høyre mot Høyre i Dagsnytt Atten hver dag. At slike debatter lever, er nettopp det jeg liker best: Du trenger ikke søke utenfor partiet for å bryte meningene dine, og man søker til slutt sammen om de brede kompromissene. Det er bra for politikken som helhet. Jeg liker også de brede forlikene på tvers av partigrenser, fordi det ofte gir de beste resultatene som også står seg over tid. Det synes jeg er viktig.

Og Bru sier selv: «Godt å bli utfordret»

Hun sier selv at hun har godt av å bli utfordret av de verdikonservative i partiet.

– Jeg definerer ikke meg selv blant dem, men setter pris på disse samtalene. Det gjør meg til en bedre politiker. For jeg går ikke inn i enhver diskusjon med at jeg har bestemt meg ut fra et ideologisk grunnlag.

Kjempet for eggdonasjon – klart nei til surrogati

Før Høyre skulle gjøre vedtak om eggdonasjon, var Bru i front for et ja. Men i så krevende debatter bør malen være at partiet skal opptre med omhu – og deltakere være fordomsfrie.

– Høyre avviklet brede debatter om bioteknologi over hele landet. Det var masse små og store møter, og fagfolk ble trukket inn. Et krevende tema må få den tiden det trenger. Slikt er det dessverre for lite tid til i dagens offentlige debatt. Mediebildet gjør tempoet høyt, alt skal helst kuttes ned til 10 sekunders «lydbiter». Det er for lite rom for grubling – det motsatte er ikke bra.

– Har du selv grublet over om du vil si ja til surrogati?

– Selvfølgelig også om det temaet. Men jeg er imot å åpne for surrogati. Der er jeg vel kanskje verdikonservativ, da.

Satte kaffen i halsen av biskop-budskap

Med valget av Bru kommer en ny generasjon inn i partiets øverste ledelse. I januar ble hun og Henrik Asheim – omtalt som Høyres nye superduo – hentet inn som statsråder i Solberg-regjeringen. Bru ble landets olje- og energiminister. Før dette var hun også blant Høyres pådrivere for en modernisert klimapolitikk.

Men da biskopene Tor B. Jørgensen og Olav Øygard vinteren 2015 skrev kronikk der de krevde at oljeproduksjon burde bremses og la olje ligge i bakken, satte Bru kaffen i halsen: Med en twitter-melding varslet hun utmeldelse av Den norske kirke – i protest. Saken gikk varm i mediene.

Ut i protest – blir ikke kirkemedlem igjen

– I ettertid: Hvor riktig var det å synge ut den gangen?

– Jeg målbar noe som ga gjenklang blant folk, men forsøkte å gjøre det på en respektfull måte. I debatten brukte mange gjerne karikerte ord om hva kirken skal være. Jeg ble spurt: Er du kristen? Jeg er litt samvittighetsfull av meg, og måtte gruble med meg selv. Tror jeg? Føler jeg meg hjemme i det fellesskapet som kirken er? Jeg endte med at jeg ikke gjorde det. Også fordi jeg opplevde at kirken ble mer en politisk meningsarena enn et trosfellesskap.

– Kan du komme til å melde deg inn igjen?

– Nei, jeg er ikke der at jeg tror nok til å gjøre det.

Her er Brus motgift mot hardere debattklima

Etter at energiministeren i juni møtte utskjelling og trusler fra vindkraftmotstandere, samt forsøk på fysisk å stenge henne ute fra et møte med næringen om havvind, tok hun kraftig til motmæle: På Facebook gikk Bru sterkt i rette med det nye, polariserte debattklimaet i Norge.

– Finnes det noen vei tilbake til den mer fredelige fortiden i norsk debatt?

– Jeg vet ikke. Men jeg nekter å akseptere det å bli dyttet inn i et debattklima der det bare er rom for slagord. Det er ofte det man vil ha: «Si ja», «si nei», «kort nå», «på fem sekunder». Jeg prøver desperat ikke å bli trengt inn i dette. Jeg vil til siste skanse slå et slag for resonnementet. Det er den eneste motgiften. Den trenger vi mer av.

Også pressen har ansvar for tøffere tone

Om den mer brutale tonen i sosiale medier advarer Bru mot det enkle «å skylde på internett».

– Men det blir problematisk om informasjonen du får, bare preges av dem som bare bruker høyttaler – og ikke resonnement.

– Har tradisjonelle medier også et ansvar?

– Ja, det har alle. Nyheter kommer nå time for time. Pressen har deadline gjennom hele dagen – og nyhetssaker må få klikk. Jeg skjønner behovet pressen har. Men alle som har en rolle i samfunnsdebatten, har et ansvar for debattklimaet.

LES OGSÅ:

• Høyre-kurs for å skrote kontantstøtten og utvidet alkosalg i butikk

• Ett år til stortingsvalget: Så dramatisk kan KrFs kamp mot sperregrensen bli

• I 2015 meldte Bru seg ut av Den norske kirke – i protest. Slik skjedde det

---

LANDSMØTE

• I dag avvikles Høyres utsatte landsmøte på Gardermoen. Korona-situasjonen gjør møtet forkortet til et endags-møte.
• Et av hovedpunktene er valg av ny nestleder og nytt arbeidsutvalg. Tina Bru ble tidligere i år innstilt som ny nestleder, etter Bent Høie. Sittende første nestleder, Jan Tore Sanner, foreslås gjenvalgt.
• I likhet med Høie er Bru fra Rogaland. Hun er bosatt i Sandnes og har ett barn.
• Bru er født i Moss og bodde med foreldrene i USA fra hun var åtte til hun var 14 år.
• Bru gikk inn i Unge Høyre i 2005 og hadde årene etter lokale verv og politiske rådgiverjobber.
• I 2013 ble hun innvalgt på Stortinget, etter å ha vært vararepresentant perioden før. Frem til hun ble olje- og energiminister har hun hele tiden sittet i Energi- og miljøkomiteen.
• Siden 2016 har Bru vært leder av Høyres Kvinneforum.

---