Beskyldes for å være en klimasinke, men nå sparker Senterpartiet i gang arbeidet med egen klimapolitikk

På bordet foran parlamentarisk leder Marit Arnstad og partileder Trygve Slagsvold Vedum står markblomster. Stemningen er avslappet, som den kan være når et parti har vokst seg større både i antall medlemmer og oppslutning. At Vårt Lands julimåling pekte to prosentpoeng nedover til tallet 13, bekymrer ikke Sp-lederen særlig mye. Foran forrige stortingsvalg lå Sp på seks prosent på målingene.

– Det er et år til valget, og vi ligger svært godt an.

Dessuten ser han ikke mørkt på å sitte i en mindretallsregjering.

– At norsk politikk består av to blokker, mener jeg er feil. Med en Sp og Ap-basert regjering er det mulig å få til mye, sier han.

At Vårt Lands julimåling pekte to prosentpoeng nedover til tallet 13, bekymrer ikke Trygve Slagsvold Vedum særlig mye. Foran forrige stortingsvalg lå Sp på seks prosent på målingene.

– Dette landet er mye forskjellig

Noe av det Sp ønsker å få til, er grønn vekst. Arnstad leder programkomiteen som fredag sender ut de første utkastene til diskusjon i partiet. Hovedtemaene er klima, distrikt og beredskap. Vedum understreker at Sp ønsker en praktisk, jordnær klimapolitikk som faktisk har effekt. Sp vil ha ned klimagassutslipp i tråd med Paris-avtalen. Men Vedum advarer mot symbolpolitikk, og er å kritisk til deler av avgiftspolitikken.

– Vi vil ikke gjøre grep som rammer hardest de som har lite. Og vi har mer tro på aktiv bruk av naturen enn vern, sier Vedum.

Frisk debatt

Arnstad er vant til mange og sterke meninger når nytt program skal legges, og håper på frisk debatt. Hun ønsker nye og sterkere grep for å utvikle hele landet, og en større forståelse for at «dette landet er forskjellig».

– Vedum kritiserer symbolpolitikk. Vil du si at det er mye by og land-spenning i debattene om klima og natur?

– Nei, ikke by og land-spenning, heller litt manglende forståelse av at dette landet er så forskjellig. At vi lever og bor så forskjellig, og derfor at ting slår ulikt ut. Det er selvsagt mye enklere å gå og sykle i deler av landet enn der jeg bor, og du blir mer avhengig av bil noen steder enn andre. Vi må ta hensyn til det, og til at det finnes grupper i befolkningen som ikke uten videre kan tåle høyere avgifter på bil, eller andre endringer over natta uten at det slår sosialt skeivt ut.

Vil opprette Bionova

Noe av det Arnstad ønsker å fremme, er grønn vekst og næringsutvikling, for eksempel i hydrogen, ammoniakk og havvind.

– Vi har ofte i klimasammenheng fokusert på det som snevrer inn handlingsfriheten vår eller er vanskelig. Det er utrolig mange muligheter knyttet til klimaarbeidet. Men vi har fortsatt en lang vei til å ta i bruk alle de mulighetene.

Da forslagene til en norsk Klimakur ble lansert i vinter, var det mye snakk om å få ned forbruket av kjøtt. Sp har pekt på at det ikke så enkelt å legge om til grønnsaksproduksjon på Vestlandet og i Nord-Norge. Der handler det mye om gressbasert husdyrhold. Partiet har sett nærmere på hvor mye kjøtt Norge importerer. Arnstad mener regjeringen har økt importkvotene på kjøtt så mye som den kan, og advarer mot «karbonlekkasje».

– Du kan da få kjøtt som er produsert med høye CO2-utslipp og som kan ha dårligere dyrevelferd enn du har i Norge.

– Hvordan ser du på muligheten til å legge om landbruket i en mer klimavennlig retning?

– Vi har nesten 40.000 gårdsbruk der hvert bruk kan gå gjennom og se hvordan det kan redusere utslippene, både fra produksjonen, men også fra driftsmidlene eller måten du driver gården på. Vi foreslår at det skal opprettes et Bionova for landbruket tilsvarende Enova for industrien og energiselskapene, som kan gi brukerne i landbruket mulighet til å omstille.

Mener staten overkjørte lokalbefolkning ved Trondheimsfjorden

Lederen for programkomiteen advarer mot at staten skal sørge for at det tenkes likt om bruk og vern av natur over hele landet.

– I går vernet regjeringen et område i Trondheimsfjorden, og det kom som en bombe på de berørte grunneierne. Det var en prosess i 2014-2015. Nå flere år senere kommer staten og trer vernet ned over lokalsamfunnet. Den type prosesser må det bli slutt på, sier hun.

– Flere etterlyser en bedre nasjonal oversikt over naturinngrep, for å hindre at naturen bygges ned bit for bit. Er det mulig å finne løsninger som ivaretar både behovet for et nasjonalt overblikk og lokal innflytelse?

– Det er jeg faktisk litt usikker på. Hva du anser som verdifull natur, er ikke et enhetlig faglig begrep. Det faglige begrepet vi har hatt om vernetyper og hva som er verneverdig i Norge, blir utvannet av at du nå skal verne skog som ikke egentlig er verneverdig. I Oslo har det vært debatt om å verne såkalt eventyrskog, som handler om at folk skal få gå der og ha gode opplevelser. Det skjønner jeg at folk vil gjøre. Men det er ikke en vernetype i faglig forstand.

Arnstad er særlig kritisk til at vern skjer over hodet på lokalbefolkningen.

– Da oppnår vi en mangel på tillit mellom lokalsamfunn og stat som jeg synes er unødvendig. For mange lokalsamfunn føler at de tar godt vare på naturverdiene i sitt område.

LES MER:

• Høyre-topp om natur som bygges ned: – Norge har vært for liberale med utbygging av hyttefelter

• Slik mener ekspertene vi skal kutte klimautslipp: – Spis mindre kjøtt og mer norsk mat

• WWF krever naturavgift: Vil at det skal koste å ta natur til veier, hyttefelter og boligområder

---

Senterpartiet

• Torsdag holdt Senterpartiet pressekonferanse for å oppsummere vårhalvåret.
• Partileder Trygve Slagsvold Vedum tok for seg politireform, fylkessammenslåinger, valgloven, forlikene om krisepakker for å møte koronapandemien, og hvordan partiet har jobbet hardt for å bygge egen organisasjon og sørge for at hver krok av Norge har et Sp-lokallag.

---