Klima

Forbered deg på klimakur: Kjøtt kan bli dyrere

Avgift på rødt kjøtt kan være et av de billigste og mest effektive tiltakene for å få de norske utslippene ned de neste ti årene.

OSLO  20151027.
≈ spise hamburgere og andre bearbeidede kj¯ttprodukter og r¯dt kj¯tt kan f¯re til kreft i tarmen, if¯lge Verdens helseorganisasjon (WHO). 
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Når rapporten Klimakur 2030 kommer i morgen kan et av de billigste og mest effektive tiltakene som foreslås være avgift på rødt kjøtt, erfarer Vårt Land.

I Klimakur 2030 har et ekspertutvalg regnet seg fram til hva som er de billigste og mest effektive tiltakene for å kutte norske klimagassutslipp.

Utvalget skal forslå kutt som skal gi 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med utslippene i 2005 (se faktaboks).

Kjøttavgift

Et av de forslagene flere forventer er at vi må spise mindre rødt kjøtt. Konsekvensen av det kan bli avgift på rødt kjøtt. I dag er det ingen virkemidler spesielt rettet mot å redusere kjøttforbruk med tanke på klima.

Hvis vi spiser mindre kjøtt kan vi fra 2021 til 2030 kutte 2,7 millioner tonn CO2, ifølge Miljødirektoratet. Det er blant de tiltakene som direktoratet forventer vil koste minst, under 500 kroner per tonn CO2.

Politisk vanskelig forslag

Men til tross den lave økonomiske kostnaden kan det bli krevende å gjennomføre. En kjøttavgift vil ramme forbrukeren direkte. I tillegg vil det trolig møte motstand fra produsenter og interesseorganisasjoner.

Enkelte politiske partier vil trolig også være motstandere av et slikt tiltak. Direktoratet skriver at økonomiske virkemidler kan gi «målkonflikt mot landbrukspolitiske mål som ikke er reflektert i den samfunnsøkonomiske analysen».

Kutt i utslipp fra landbruket vil sannsynligvis være et av de billigste tiltakene som kan innføres, sett fra regjeringens ståsted.

 

Elektrifisering

Det andre tiltaket som trekkes fram er elektrifisering av blant annet transportsektor som bruker fossil energi i dag. Det beskrives som «veldig dyrt, men effektivt». Det er snakk om elektrifisering av blant annet bilpark, kollektivtrafikk og produksjon av oppdrettsfisk.

Her er det også potensielt millioner av tonn CO2 å kutte.

Eksempler er tiltak for at nye personbiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025, at 50 prosent av nye lastebiler i 2030 er nullutslippskjøretøy eller flere ferger elektrifiseres.

 

Håper på bredt klimaforlik

Klimakur 2030 skal på høring etter at den presenteres fredag. Deretter skal Klima- og miljødepartementet presentere en stortingsmelding som staker ut kursen for tiltak fram mot 2030. Den er ventet levert hos Stortinget allerede rundt påsketider i år.

Håpet er å oppnå et bredt forlik for tiltakene som foreslås. Men det knyttes usikkerhet til hvor enkelt det blir å oppnå et slikt flertall. Hva vil Ap gjøre hvis Sp er negative, spør en kilde seg. Hvordan vil Frp stille seg til tøffe klimatiltak når de er ute av regjering?

Les mer:

• Slik skaper partiene klimahåp

• Klimakamp midt i matfatet: Det er forskjell på å spise tomat i Finnmark og på Jæren

---

Klimakur 2030

  • Det er de utslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem, som er lagt under lupen i Klimakur 2030-utredningen.
  • Det betyr at Miljødirektoratet ikke vil si noe om hva som kan gjøres for å få ned utslippene i industrien og på sokkelen.
  • En utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005.
  • Miljødirektoratet har derimot regnet på kutt av utslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg.
  • I tillegg har Miljødirektoratet gjort en analyse av hvordan støtteordninger og skatter og avgifter kan brukes mer aktivt for å få klimautslippene ned.
  • Kilde: Miljødirektoratet

---

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen er journalist i Vårt Land, og jobber med et bredt stoffområde innen religion, etikk og politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima