Kjøttbransjens lærebok stadig i bruk

– Som lærer må man være veldig bevisst dersom man skal bruke Matopedia, sier Christine Vik.

Hun er lærer på Strupe ungdomsskole i Halden. Da hun videreutdannet seg i mat og helse-faget så hun nærmere på lærerverket Matopedia, laget av Matprat. I motsetning til andre læreverk er boka gratis, slik at skolene kun betaler fraktkostnader. I 2017 ble 130.000 bøker sendt ut.

Matprat har et uttalt formål om «å fremme omsetning av norskprodusert egg og kjøtt», og er Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) sin kommunikasjonskanal. Vik mener dette skinner gjennom.

– Det er lite variasjon og litt mye salg av varer. Ser man på bildene, er det veldig mye egg og kjøttprodukter. Og i lærerveiledningen er forslagene til retter ofte basert på varer de ønsker at skal selge.

Vik har funnet en klar overvekt av kjøtt- og eggretter i kokeboka, og skriver dessuten at «problematikken rundt kjøttproduksjon nevnes så vidt». Hun anbefaler derfor ikke bruk av boka i skolen.

LES OGSÅ: Tvang nødvendig for klimaendring.

Nødvendig tilbud.

– Folk må få mene hva de vil, men å anta at vi benytter dette læreverket for å reklamere for oss selv, faller på sin egen urimelighet, svarer Dag Henning Reksnes, direktør i Matprat.

Han sier Matprat tilbød Matopedia til norske skoler for to år siden, fordi det ikke fantes et godt nok tilbud på området.

– Så vi investerte i dette fordi vi mener ungdom trenger kunnskap om matlaging, bærekraft og ernæring. Hadde målet vært reklamering, hadde vi brukt midlene på en langt mer effektiv måte.

Reksnes mener Matopedia er et balansert læreverk. Han understreker at boken var i tråd med alle krav og forventninger fra det offentlige, og at de eksterne vurderingene som ble gjort, sikret et godt læreverk.

Problematisk

Inger Lise Fevang Jensen var blant konsulentene for Matopedia. Hun er klar på at det er et godt læreverk, men ser også de problematiske sidene.

– Prinsipielt beklager jeg at det blir sånn at elevenes tilgang til lærestoff må basere seg på aktører som ikke er uavhengige, men har en interesse. Det er til ettertanke at det måtte drahjelp til fra opplysningskontorene for å dekke læreverk til alle barn i grunnskolen.

Jensen er styreleder i organisasjonen Landslaget for mat og helse i skolen. Hun mener utgivelsen av Matopedia peker på en større utfordring:

– Man bør heller rette skyts mot det systemet vi har som skal sikre barn og unge pensumstoff.

Universitetslektor Karen Lassen er ansvarlig for videreutdanningen for lærere i mat og helse på Universitetet i Sørøst-Norge. Hun ser også problematiske sider ved læreboka.

– Opplysningskontorene har gjort en kjempejobb med disse bøkene, men det er et stort dilemma knyttet til å bruke dem. De målbærer særlig sine råvarer, som nødvendigvis ikke er i tråd med kostrådene. Det stiller derfor krav til lærernes kritiske sans når de bruker Matopedia, sier Lassen.

LES OGSÅ: Forbrukerrådet vil ha slutt på matpropaganda.

– Ingen læreverk er perfekte

Opplysningskontoret for egg og kjøtt fikk kritikk også i 2013, da for Kokeboka mi. Den var hyppig brukt på norske skolekjøkken. Framtiden i våre hender igangsatte en underskriftskampanje mot boken, som daværende leder Arild Hermstad mente var å gi kjøttbransjen «en megafon direkte inn i norske klasserom».

Dette var før direktør Reksnes' tid, understreker han, men han forteller at de gjorde store endringer med boken som kom i 2017.

– Da vi lagde Matopedia satte vi en del tydelig krav til oss selv. Boken skulle være faglig fundamentert, balansert, og dekke alle læringsmål stilt fra det offentlige. Ingen læreverk er perfekte, og vi tar veldig gjerne imot innspill, men at problemet som sådan går ut på at det er vi som står bak, synes jeg blir feil.

Klagebrev

Matprat driver såkalt generisk markedsføring, som vil si at det kommersielle arbeidet er knyttet til en varegruppe fremfor en merkevare. Oktober 2018 mottok Forbrukertilsynet flere klager på mat og helse-boken. De innsendte klagene kritiserte Matprat for å reklamere mot barn, og slik sett være i brudd med loven. I opplæringsloven blir det slått fast at skoleeiere skal sørge for at elever ikke utsettes for reklame som kan påvirke holdninger, adferd og verdier, deriblant gjennom lærebøker.

– Hvorvidt det er problematisk å bruke en slik bok i skolen, må lærerne selv gjøre en vurdering på. Vi vurderte det kommersielle innholdet i Matopedia, og fant ikke noe grunnlag for å gå videre med klagene, sier Jo Gjedrem, avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet.

Matprat-direktøren stiller seg undrende til kritikken mot hvem som er avsender, og mener det er vanskelig å forsvare seg mot en sånn kritikk.

– Vi har ikke noe problem med at noen er kritiske til det vi leverer, men vi vil gjerne bli bedømt på et realistisk grunnlag. Det må være læreverket i seg selv som skal bedømmes, ikke det at det er vi som står bak, sier Reksnes.

LES OGSÅ: Trodde du opplysningskontorene var nøytrale?

Digital løsning

Christine Vik i Halden har også funnet kvaliteter ved boken, men mener at de negative sidene trekker såpass ned at hun ikke vil anbefale å bruke den. Hun synes det er beklagelig at skoler ser seg nødt til å velge gratis materiale som ikke nødvendigvis er av god kvalitet, på grunn av økonomi. Vik har selv brukt boken i egen undervisning.

– I utgangspunktet brukte vi et annet verk, men vi fikk ikke penger til nye bøker, så da ble det Matopedia fordi den er gratis.

Det skal ikke trykkes flere bøker, men Matprat jobber i disse dager med å ferdigstille en digital løsning. Før skolestart vil det sendes ut informasjon til alle landets skoler.

---

Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK)

• Matprat er kommunikasjonskonseptet til OEK.
• OEK jobber på vegne av den norske egg- og kjøttproduserende bonden.
• OEK er finansiert gjennom en omsetningsavgift som kreves inn fra alle egg- og kjøttproduserende bønder i Norge.
• OEK rapporterer til et bransjestyre bestående av representanter fra Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF).
• Kilde: matprat.no.

---