Klima

Vi skal ta mer av plastavfallet vårt i Norge

Internasjonale medier spår vestlig søppelkrise når asiatiske land stenger dørene for avfallet vårt. I Norge bygges det nye gjenvinningsanlegg.

Bilde 1 av 2

– Norske forbrukere kan være sikre på at den kildesorterte plastemballasjen som er gjenvinnbar, blir gjenvunnet, og at den skal være sporbar, sier Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt.

Etter mange år der europeiske og nordamerikanske land har eksportert store mengder søppel, særlig plast, til Asia for sortering og gjenvinning, begynner flere land å stenge dørene. Mye av plasten som kommer er nemlig av for lav kvalitet til å gjenvinnes, og ender opp som rent avfall i naturen. I mai lyktes det Filippinene å sende flere konteinere med ikke-gjenvinnbart avfall tilbake til Canada.

– Asia har ikke stengt dørene, men de har satt veldig høye kvalitetskrav. De trenger også gjenvunnet plast i sin produksjon, sier Ljøstad.

LES MER: Dumper millioner søppeltonn

Europa på plastballen

Spørsmålet er hvordan Europa skal løse problemet når kontinentet ikke lenger kan eksportere avfallet sitt. Ifølge Ljøstad er imidlertid EU og europeiske land på plastballen.

– Det etableres stadig flere gjenvinningsanlegg i Europa, og EUs mål er å skape tusenvis av arbeidsplasser i denne sektoren. Det positive er at EU og Europa er veldig tydelige på at vi må håndtere dette selv, sier hun.

Avviser at man bør brenne plasten

I mai skrev Minervas nyhetsredaktør Aksel Fridstrøm en kommentar med tittelen «Om du vil redde havet bør du slutte å kildesortere plast». Der tok han til orde for at norsk plastavfall bør brennes istedenfor å gjenvinnes, ettersom det ikke er kapasitet til å gjenvinne all plast i Europa for tiden.

Dette argumentet avviser Ljøstad. Hun mener det er nødvendig å gjenvinne mer om man skal få flere gjenvinningsanlegg i Europa.

– Hvis vi brenner plasten, vil vi fjerne etterspørselen etter gjenvinningskapasitet, sier hun.

LES MER: Muslimsk miljødugnad

Flere skal bygge nye anlegg

Også i Norge bygger man nå ut gjenvinningsanlegg. Fortum, et selskap eid av den finske staten, har planer om å starte opp med sortering og gjenvinning i Norge. Selskapet IVAR i Stavanger-området har allerede opprettet sitt anlegg, mens selskapet Sesam i Trøndelag også er i gang med å bygge et. I mellomtiden forteller Ljøstad at de vil bruke kapasitet i andre land, blant annet Sverige som har startet et nytt sorteringsanlegg.

– Vi har fått inn anbud som til sammen gjør at vi har kapasitet til å gjenvinne alt som samles inn i 2020-2021, sier hun.

Norge fikk strammet inn

Klima- og miljødepartementet innrømmer at Europa har et problem på kort sikt. Men at Europa må ta større ansvar for sitt eget plastavfall, er også Norges fortjeneste. I mai ble plast inkludert i Baselkonvensjonen for håndtering av farlig avfall, etter et norsk forslag. Dermed vil plast som ikke er klart for umiddelbar gjenvinning kreve en spesiell eksportlisens.

– Selv om dette på kort sikt har resultert i utfordringer med avsetning av innsamlet plast, vil det på lengre sikt bidra til økt sorterings- og gjenvinningskapasitet i Europa. Endringene i Baselkonvensjonen vil samtidig skape mer forutsigbarhet i markedet og bidra til at mer plastavfall blir sortert og gjenvunnet i Europa, skriver statssekretær Atle Hamar (V) i en e-post.

Skryter av regjeringen

Han legger til at Norge gjennomfører Baselkonvensjonen gjennom en EU-forordning, som vil bli oppdatert når de nye innstrammingene trer i kraft ved nyttår.

I tillegg skryter statssekretæren av tiltak regjeringen gjør for å redusere plastbruken i Norge: Mindre bruk av engangsplast, mindre bruk av mikroplast, og økt bruk av andre råvarer er blant tingene som står på lista.

Ulike tall

SSBs avfallsregnskap for 2017 viser at Norge produserte 222.000 tonn plastavfall. 37 prosent ble sendt til forbrenning, mens 57 prosent ble sendt til materialgjenvinning. Resten ble sendt til deponering eller annen behandling.

Grønt Punkt rapporterer for sin del at deres medlemmer står for 85 prosent av plasten på det norske markedet. Av dette ble 43 prosent gjenvunnet i 2018.

---

Plastsøppel

  • Europeiske land eksporterte 1,18 millioner tonn plastsøppel til Asia i 2018.
  • Malaysia, Vietnam og Filippinene mottok mesteparten.
  • Kina mottok 45 prosent av plasteksporten fram til 2018, da de forbød import av all plast som ikke holdt høy kvalitet.
  • Mye av avfallssorteringen i disse landene foregår utenfor lovens rammer.

---

Mer fra: Klima