(Hamar): – Jeg er kjempeglad. Vi har fått utrolig mye gjennomslag. Med denne resolusjonen viser vi den type modenhet politikken trenger. Vi har konkretisert klimapolitikken vår, sier leder Ada Arnstad i Senterungdommen.
Hun er overbevist om at Senterungdommens innsats har vært avgjørende for at Senterpartiets landsmøte søndag vedtok en svært omfattende klimaresolusjon med over 30 punkter. Blant dem var at det skal bygges ut 8000 nye hurtigladere for elbil innen 2025, opprettelse av to anlegg for karbonfangst med drift fra 2023 og at utslippene innen transportsektoren minst skal halveres innen 2030.
LES OGSÅ: Borten Moe: Oljemotstand er for de priviligerte
– Hva forventer du fra stortingsgruppa nå?
– Jeg forventer at man rydder plass til konkrete tiltak i vårt alternative budsjett. Vi har en partiledelse som må snakke om sentralisering på grunn av regjeringens reformer, men de må også sørge for at velgerne kan se Sps klimaløsninger. Klimapolitikken vår må ha legitimitet, sier hun.
Tapte flere fremstøt
Selv om Arnstad er fornøyd, tapte Senterungdommen og meningsfellene også på en del punkter. Flere skjerpinger ble avvist på løpende bånd: Utrede karbonavgift til fordeling, krav om at alle nye, offentlige bygg skal redusere klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen og å innrette flyseteavgiften for overgang til fornybare løsninger. Flesteparten av disse kom fra Senterungdommen.
Arnstad sier søndag formiddag at hun er så fornøyd at hun ikke klarer å tenke på det de har tapt.
LES OGSÅ: Klima ble Sps debattvinner – nå fortsetter kampen i partiets korridorer
Anlegg for karbonfangst
På noen felt skjerpet landsmøtet formuleringer. Eksempelvis heter det at Norge skal ta «vår del av ansvaret» for å nå Parisavtalens mål om maks 1,5 graders temperaturendring gjennom klare nasjonale mål og konkrete utslippskutt. Men fremstøt for at dette mer forpliktende skal være en norsk «ambisjon» ble vraket.
– Jeg skulle gjerne hatt dette punktet med. Siste FN-rapport viser at selv om vi klarer å stanse temperaturøkninga ved 1,5 grad er det også egentlig for mye. Men vi må vektlegge det som er vedtatt, sier Liv Signe Navarsete (om at denne ambisjonen ikke ble tatt med i partiets klimaresolusjon).
LES OGSÅ: Utålmodig Ada Arnstad: Klimaendringene er her alt. Vi må handle nå
Ledelsens tydeligste nederlag for miljøopposisjonen var da landsmøtet vedtok å virkeliggjøre «en verdikjede for karbonfangst og lagring med to norske fangstanlegg, i drift fra 2023». Nestleder Anne-Beathe Tvinnereim var forslagsstiller og fikk dermed igjennom en av de få, tydelige skjerpelsene og tidfestingene i uttalelsen. Marit Arnstad, Ola Borten Moe og partileder Trygve Slagsvold Vedum var blant dem som stemte mot.
– Det er viktig å få tidfestet oppstart av anlegg for karbonfangst. Vi må få på plass en løsning raskt, slik at industrien ikke ser seg om etter andre løsninger, sier Tvinnereim selv om dette vedtaket.
Legger føringer
Tidligere olje- og energiminister Terje Riis-Johansen er blant dem som har engasjert seg i klimadebatten på landsmøtet. Han er svært fornøyd med resolusjonen landsmøtet vedtok søndag.
– Dette legger føringer for det partiet skal gjøre videre. For min del ble resolusjonen slik jeg ønsket. Det har virkelig vært et grønt landsmøte, med flotte innlegg og stort engasjement. Du merker at folk i partiet bryr seg om klima, sier han.
Riis-Johansen sa tidligere i helga til Vårt Land at klima for ham var sak nummer én. Mye av debatten har i forkant dreid seg om næringsdokumentet et utvalg ledet av nestleder Ola Borten Moe hadde utarbeidet. Dette slo fast at avvikling av oljenæringa var en feilslutning og at norsk oljeproduksjon var en del av klimaløsninga.
LES OGSÅ: Elever i klimastreiken fortviler: Vi får ikke brukt klimakunnskapen
Disse punktene ble endret av sentralstyret og landsmøtet. I stedet ble det blant annet vedtatt at Senterpartiet skal jobbe for utfasing av fossile energikilder både nasjonalt og globalt. Det er Navarsete fornøyd med.
– Alle innleggene under møtet står i kontrast til enkelte forslag som kom før landsmøtet. Det er veldig bra. Vi i stortingsgruppa har et stort ansvar for å følge opp det vi har gjort på landsmøtet både i løpende saker, men vi må også ta egne initiativ, sier hun.
Navarsete var spesielt fornøyd med at landsmøtet blant annet vedtok at de ønsker at det skal gis tilskudd til klimavennlige ferger, hurtigbåter og andre båter i næringslivet. Målet må være å bli et karbonnøytralt samfunn og da må også transport på havet med, mener den tidligere Sp-lederen.