KrF og Venstre møter klimapress fra SV og Ap

– Regjeringen styrer bevisst mot å bryte Stortingets klimaforlik fra 2012. Det ligger an til at Norges utslipp vil være over to millioner tonn høyere enn målet i 2020, sier Lars Haltbrekken, miljøpolitisk talsperson i SV.

Før jul gikk SV og Ap sammen om et dokument 8-forslag med 37 «nye tiltak og virkemidler for kutt i norske klimagassutslipp fram til 2020» (se faktaboks). Forslaget behandles i Stortinget denne måneden.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) svarer på utfordringen og kritikken nederst i saken.

LES OGSÅ: Svalbard opplever de største og raskeste klimaendringene på planeten

– Regjeringen ødelegger regnskog for å pynte på klimaregnskap

For egentlig ser Norges klimaregnskap enda styggere ut, mener Haltbrekken:

– Norges klimakutt lener seg tungt på bruk av palmeolje i drivstoff. Vi ødelegger regnskog og klima i andre deler av verden.

Nå ber han Venstre og KrF bruke den røde klimapakken som pressmiddel for å få nye tiltak inn i regjeringserklæringen:

– Frp er mot nye klimatiltak. Men nå har vi fått med oss Ap på en mer ambisiøs klimapolitikk. Da kan KrF og Venstre vise til at det er flertall for det i Stortinget.

I fjor utfordret Ap og SV regjeringen til å inngå et nytt klimaforlik på tvers av blokkene i Stortinget. Haltbrekken håper sentrumspartiene også kan få det inn i plattformen.

– Klimaforlikene under den rødgrønne regjeringen ga regnskogmilliardene og forbud mot oljefyring i private bygg innen 2020. Når partiene samles og drar hverandre etter håret, klarer vi å bli enige om nye tiltak, sier han.

LES OGSÅ: Klimavinnere og klimatapere

Solberg avviser nytt klimaforlik

Rett før jul avviste Erna Solberg ideen overfor Aftenposten:

– Mens den rødgrønne regjeringen var på snakkepunktene, er vi på leveringspunktene, sa statsministeren, som ikke utelukket andre former for enighet på tvers av blokkene.

I nyttårstalen sin lovet Solberg at regjeringen skal komme med nye mål for Norges innsats i klimakampen. Det er bra, men nye tiltak er viktigere, mener SV.

Klimaminister Ola Elvestuen sa før jul at det blir vanskelig å nå 2020-målene. Han vedgikk også at FNs klimapanels siste sjokkrapport har gjort regjeringserklæringen fra februar 2018 utdatert. Rapporten viser store forskjeller i konsekvensene av to og 1.5 graders global oppvarming sammenlignet med førindustriell tid.

Men Aps og SVs pakke er verken nok til å nå disse eller 2020-målene Norge har satt seg, vedgår Haltbrekken. Da må det langt hardere lut til.

– Forslagene her er fra en større pakke SV la fram i fjor. Der viste vi hva som må til for å nå 2020-målet fra klimaforliket, sier han.

LES OGSÅ: Overlater vi kloden til planetingeniørene?

Sp er ikke med

SV klarte altså ikke få Ap med på alle forslagene de ønsket i den felles tiltakspakken. Sp takket nei til å være med på den. Heller ikke de rødgrønne partiene ser øye til øye i klimapolitikken.

– Vi kunne ikke ukritisk støtte 37 forslag som berører ulike bransjer og næringer. En del av forslagene er dessuten omkamp om eller reprise av saker som ble vedtatt for under et år siden. Noen er ferd med å bli utredet før de blir lovforslag som stemmes gjennom og trer i kraft, sier Sps Ole André Myhrvold, som sitter i energi- og klimakomiteen for Sp.

SV regner med at Sp vil støtte mange av tiltakene i pakken.

– Ville Sp sagt ja til å være med på et nytt klimaforlik?

– Jeg regner med det. Vi er alltid åpne for brede forlik.

Myhrvold varsler nye krav for å kunne stemme for et nytt forlik:

Skog som hogges, brukes og nyplantes gir mer CO2-fangst enn skog som står vernet. Det må veie tyngre i klimaregnskapet og få konsekvenser for tiltakene i forliket.

For Sp er virkemidler som muliggjør norsk produksjon av biodrivstoff langt viktigere enn forbud mot palmeolje.

LES OGSÅ: Kull mot klima i Katowice

Mener regjeringen har viktigere ting på gang

Klimaminister og Venstre-nestleder Ola Elvestuen mener regjeringen nå jobber med viktigere grep enn SV og Aps pakke eller et nytt klimaforlik – nemlig en avtale med EU om felles oppfyllelse av utslippsmål for 2030.

Den knytter Norge til EUs klimaregelverk. I desember ble EU og Norge enige om neste steg i denne prosessen.

– Så skal vi også melde inn forsterkede mål om utslippskutt til FN neste år. Vi jobber med en plan for hvordan vi skal nå disse, som vi kan ta med til Stortinget og gjerne få en bredere enighet om.

Han får støtte fra KrF, som viser til at flere partier sluttet seg til regjeringens stortingsmelding om klima i fjor. Den legger opp til at Norge veves tettere inn i EUs klimapolitikk:

– Vi kobler oss på innen transport, fiske, jordbruk og småindustri, sier klimapolitisk talsperson Tore Storehaug.

LES OGSÅ: Mer ekstremt klima forverrer global sult

– Gammelt nytt fra SV og Ap

Elvestuen sier regjeringen er i gang med mange av Aps og SVs forslag. En del av dem sokner til Enova, ikke Stortinget, mener han. Enova er et statlig foretak som bevilger penger til omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Storehaug mener også mange av forslagene er gammelt nytt og spør seg om pakken mest handler om «å vise at de tar klimainitiativ».

– Men enkelte av forslagene er spennende å se på. Det gjør vi, sier Storehaug, som sitter i referansegruppa til KrFs forhandlere.

Styrket klimainnsats har vært en gjenganger i tilbakemeldingene fra KrFs fylkeslag før forhandlingene, forteller Storehaug, som håper forhandlerne følger opp signalene. Ola Elvestuen sier klima alltid er Venstres førsteprioritet i forhandlinger.

Han mener de heller ikke har ligget på latsiden i Stortinget:

– Den siste perioden har Venstre vært pådriver i budsjettforhandlinger og i Stortinget for å sette mange mål som vi nå jobber med å gjennomføre – i tillegg til nye tiltak.

LES OGSÅ: Den sjette masseutryddelsen har begynt

Elvestuen: Derfor er 2020-målet vanskelig

Slik svarer Elvestuen på SVs kritikk om at regjeringen «pynter» på norske utslipp ved å lene seg på palmeolje i drivstoff, som samtidig ødelegger regnskog og klima i andre land:

– Satsingen på biodrivstoff reduserer utslippene globalt, ikke bare nasjonalt. Det er det ingen tvil om. Biodrivstoff er krevende, men må til for å nå målene våre. Vi jobber med å få opp andelen avansert biodrivstoff, og ned andelen palmeolje som gir risiko for avskogning, så fort som mulig.

I statsbudsjettet for i år fikk KrF «gjennomslag for å utelukke drivstoff som har høyest risiko for å føre til avskoging», påpeker Storehaug på sin side.

– Hva har gjort det så vanskelig å nå 2020-målet, Elvestuen?

– Det tok lengre tid å få opp bruken av biodrivstoff enn det burde og vedtak gjennom mange år gjort at petroleumsutslippene har vokst. I transportsektoren har teknologiutviklingen riktignok vært enorm, men vi må nå et helt annet omfang. Det må skje de neste tolv årene hvis vi skal nå målet om å holde oppvarmingen til 1.5 grader.