Klima

Overlater vi kloden til planetingeniørene?

ESSAY: Tiltakende klimakrise kan føre til stadig mer desperate ­forslag til løsning – som «geoengineering». Skal vi la noen få ingeniører styre været på kloden?

Menneskeheten ­greide å handle raskt og ­stoppet svekkelsen av ozonlaget. Vi for
bød og skiftet ut noen kjemi­kalier og produkter. Det er ­hardere og mer komplisert å stoppe klima­krisen. Noen blir fortvilt over treig ­framgang og leter etter nye løsninger. Andre ser etter en lett måte å ­slippe unna. ­Dette har ført til ­stadig flere forslag til globale teknologiske inngrep for å ­stoppe oppvarmingen. Det blir på ­engelsk kalt «geo­engineering». Jeg kaller dem planetingeniører.

CO2-støvsugere

Disse planet­ingeniørene har kommet med mange forslag: Dekke ­ørkener med plast for å reflektere sol­lyset tilbake. Plassere ­gigantiske speil i verdensrommet. Helle ­store mengder jernsulfat i havene for å ta opp mer CO2. Endre havstrømmer. Fellestrekket er at det må være gigantisk for å ha en global virkning.

De fleste forslagene er vurdert som teknisk udugelige og/eller ekstremt dyre. Noen vil antagelig ikke engang dempe drivhuseffekten. Og det er stor risiko for skader på natur og mennesker.

Men det finnes også interessante forslag. Et er å ta CO2 ­direkte fra lufta. Men med den teknologien vi nå har, vil vi ­bruke enorme mengder energi for å få ut ynkelig lite CO2. Ett annet er å ta ut CO2 fra kraftverk av kull ­eller gass, og lagre det under jorda. Denne ideen har ­foreløpig problemer med teknologi og ­store kostnader. Noen vil advare om fare for framtidige lekkasjer fra store CO2- lagre. Men dette er noe de aller fleste miljøvernere mener vi må prioritere å utvikle. Det kan gjøres nasjonalt og testes ut over tid. Jeg mener det er noe annet enn gigantisk «geoengineering».

For tiden er det særlig to forslag fra planetingeniørene som blir lagt merke til.

LES OGSÅ: Hva kan stamcellene gjøre med våre kropper og sinn i framtiden?

Biobrensel uten hjemmehygge

Det første er å bygge tusenvis av biobrensel-kraftverk. I teorien skal utslipp fra å brenne planter kunne tas opp igjen ved å plante på nytt i områdene de ble høstet. Om man så deponerer utslippet under jorda kan vi fjerne CO2 ut av kretsløpet – forhåpentlig for mange år. Det internasjonale klima­panelet håper at teknologien kan utvikles fram mot 2050.

Om dette skal ha en effekt, så må det være kjempestort. Det er vanskelig å beregne, men noen har regnet på det. En rapport tar utgangspunkt i å deponere én milliard tonn CO2 årlig. Det er knapt 2 prosent av de globale ­utslippene – betydelig, men langt fra nok. De har beregnet hvor mye land, kunstgjødsel, vann og transport det vil ta å dyrke gress eller plante eukalyptustrær for disse kraftverkene. I verste fall vil det kreve arealer tilsvarende hele Europa fram til Uralfjellene – i beste fall EUs areal. Bruk av kunstgjødsel i verden må nesten dobles, og det trengs gigantiske mengder ferskvann.

Om man i tillegg regner med utslipp fra jordsmonn på grunn av endret bruk, mulig endring i albedoeffekt (hvordan refleksjon av sollys påvirkes av lyse og ­mørke flater) og transport – så er det usikkert om det gir mer utslipp enn det sparer. Samtidig vil det okkupere enormt mye ­dyrebar matjord og ­ødelegge biologisk mangfold. En annen beregning regner med at et slikt opplegg vil trenge ­mellom 25 og 80 prosent av klodens ­nåværende jordbruksareal.

Jeg synes biobrensel ­høres hjemmekoselig ut, som når jeg fyrer i ovnen av greiner fra ­skogen. Men når dette blir stordrift får jeg andre bilder i hodet. Jeg tenker på en totimers flytur over øya Borneo. Det som for et par tiår siden var regnskog, var nå bare millioner av palme­oljetrær. Det strakte seg over et ­område som tilsvarte Oslo til Trondheim. Tusenvis av dyr og plante­arter hadde blitt fordrevet og utryddet. Og palmeolje blir brukt i de rike land som biobrensel.

LES OGSÅ: Blir det slutt på samleie som metode for å få barn?

Skygge for sola

Det mest omtalte og omstridte planet­ingeniør-prosjektet er å spre svoveldioksid eller andre ­aerosoler opp i stratosfæren – som ligger 10–50 kilometer over jordoverflaten. I stedet for å prøve å trekke CO2 av krets­løpet her på kloden, så prøver de å stenge for sola. De som ivrer for ­dette bruker vulkanutslipp som et forbilde. I 1991 kom et stort ­vulkanutbrudd fra fjellet Pinatubo i Filippinene. Det var det største i forrige århundre. Det spredte seg rundt kloden og dimmet for sola. Den globale temperaturen ble redusert med 0,4 grader året etter, men det gikk over i løpet av to år. Den endret værsystemene på kloden slik at noen fikk det varmere, andre kaldere – noen mer regn, andre mer tørke.

Det er ikke opplagt at ­erfaringene fra vulkan­utbrudd kan overføres til at ­mennesker ­slipper svovel­dioksid opp i stratos­færen. Men noen planet­ingeniører ­satser på det. De ­mener dette er en ­billig ­metode, og antagelig teknisk mulig. De har regnet på hvor ­mange spesial­lagde fly som må­ ­sendes opp hver dag for å spre ­svovel i strato­sfæren. Jeg ­siterer den amerikanske ­satirikeren H. L. Mencken: «For ­ethvert ­komplisert problem, finnes det en løsning som er enkel, direkte, forståelig og gal»

Det er dramatisk å ­begrense sola for folk og andre ­levende ­organismer på kloden. Vi vet det vil slå ut svært ulikt i ­forskjellige områder. En av de få ­beregningene som er gjort ­antar at stormer vil minske i nord, mens ­tyfoner vil øke i sør – og det vil bli mer ­tørke i ­deler av Asia og Afrika. Hvem skal­ ­bestemme hvem som ­rammes? Hvem skal være sjef over ­temperaturen på kloden? Det er også usikkerhet om det igjen vil svekke ozonlaget. Og vi vet at det ikke vil hindre forsuringen av verdens­havene. Havforsuring er en ­nesten like katastrofal virkning fra drivhuseffekten som oppvarming av landjorda.

LES OGSÅ: Klone hunden din? Eller en mammut?

Sjefer over været

Spredning av svovel i stratosfæren må fortsette i all framtid fordi svovelet forsvinner. Dermed ­pålegger vi framtidens generasjoner ­denne byrden. Om det nå likevel ­stoppes på grunn av regime­skifter, plutselige naturkatastrofer, eller at noen land synes de rammes urettferdig og går til krig – da får vi noe som har blitt kalt «stopp-­sjokket». Vi vil få en plutselig opp­varming ­menneskeheten aldri har opplevd.

De første moderne ­forsøk med å manipulere ­været ­hadde militære ­hensikter. ­Under ­Vietnamkrigen ­manipulerte USA skyer for å ­kontrollere ­regnet hos sine ­fiender. ­Dette vakte reaksjoner og ­førte til ­ENMOD i 1978 – en ­konvensjon som forbyr å bruke ­manipulasjon av været i krigføring. Kina prøver nå verdens største forsøk over Tibet for å få vann til den tørkerammede ­befolkningen som bor langs elvene som renner ned derfra. Dette er lokale forsøk.

FN konvensjonene om biologisk mangfold og havforurensing har nedlagt forbud ­(moratorium) mot forsøk på «geoengineering» i naturen. Det er imidlertid en del uklarhet hva det omfatter, og ikke minst om det vil bli akseptert.

Skal en gruppe mennesker ­kunne skaffe seg kontroll over været på kloden? Foreløpig er det noen få ingeniører, særlig i USA, som leder an. Har de tenkt å grabbe været på samme måte som Google grabbet internetts ­søkemotor? Noen av dem­ ­klager på teknologi-sinker og mener man ikke kan vente på demokratiske behandlinger. En del ledere fra ­fattige land protesterte nylig og sa at de ikke finner seg i å bli holdt utenfor slik skjebnetung forskning. ­Disse planetingeniørene viser ikke bare maktarroganse, men også kunnskapsarroganse. De fleste har ­ingeniørkunnskap, men lite kunnskap i vitenskaper som kan fortelle hva dette vil bety for livet på kloden og menneskers samfunn.

LES OGSÅ: Kan vi forbedre helsen med å måle stadig flere tall om kroppen?

Ingen plan B

Forskning viser at teknologioptimister er ­mindre villige til å gjøre noe med sin ­personlige livsstil eller radikalt endre politiske forhold for å løse miljøproblem. Sannsynligvis vil en tro på et framtidig tekno-fiks føre til at kampen mot oppvarming på kloden vil svekkes.

Planetingeniørene prøver å fremme sitt forslag som plan B i klimaarbeidet. Det er en for­førende måte å lirke det inn i ­klimadiskusjonen. Det er for det første ingen plan. Det ­finnes knapt teknologi. Det f­innes ­ingen ­anerkjent beregning på ­hvordan det skal gjøres. Og­ ­aller ­viktigst: Det finnes ingen ­seriøse ­beregninger på hvilken 
virkning det vil ha på livet på ­kloden.

Og dessuten har vi et helt alfabet av andre tiltak: energieffektivi­sering, overgang fra fossile til fornybare energikilder, ny batteri­teknologi, bruk av hydrogen i ­industriprosesser og transport, endre forbruksvaner, innføre selvgående og elektriske biler og busser, overgang til kollektiv­transport, endre jorddyrkings­metoder, starte produksjon av kjøtt i laboratorier, bevare regnskog og annen skog, forbud mot energisløsende teknologi, endre skatte- og avgiftssystemer og så videre. Det fortjener neppe å bli kalt plan Æ, Ø eller Å. Når planet­ingeniørene snakker om en plan B så hører jeg et forslag om en planet B styrt av ingeniører.

Dag Hariede

Forfatter

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Klima