Slik ble klimakampen sentral i kirken

– Kirkene har, med biskopene i spissen, til tider opptrådt nærmest som en miljøorganisasjon og en pådriver for klimaet, sier Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk.

Petter Olsen, medieleder og ­redaktør i Indremisjonsforbundet, mener at kirkeledernes klima­engasjement har hatt «stor, positiv betydning og gitt også misjonsfolk økt bevissthet om den bibelske forvaltertanken».

Det har gått ni år siden Den norske kirkes kirkemøte var sterk preget av «miljøvekkelse» og gjorde vedtak om «umiddelbart å iverksette en bærekraftsreform som berører all kirkelig virksomhet fram mot reformasjonsjubileet i 2017».

LES OGSÅ: Slik ønsker den avtroppende biskopen å bli husket

Kirkekamp

Dette førte til etableringen av prosjektet Skaper­verk og bærekraft, der Den norske kirke, Norges kristne råd og Kirkens Nødhjelp har ledet kirke­kampen for klima og miljø.

Ni år etter bevingede ord og et stort, hårete mål i vedtaks form i Den norske kirkes «storting» kommer fasiten: I sluttrapporten om Skaperverk og bærekraft konkluderes det med at «prosjektet har spilt en avgjørende rolle for å sette vern om skaperverket og kamp for rettferdighet på dagsorden innad i kirkene».

Rapporten slår fast at prosjektet «klart har bidratt til endringer i samfunnet, ikke bare i Norge, men også internasjonalt gjennom Paris-avtalen.»

– Verden har gått i den retningen Kirkemøtet ønsket i 2007. Men man kan ikke si at kirkene har æren for alt som har skjedd, bemerker Frank Aarebrot.

Han mener at Den norske kirke etter løsrivelsen fra staten er blitt mer frimodig i sitt sosialetiske, samfunnsengasjement.

– Nå har kirken kuttet båndene til staten som autoritet, og kirken kan snakke som en alternativ autoritet, sier professoren.

Han ser på det sterke, kirkelige engasjementet i klimaspørsmål, men også i flyktning- og innvandringspolitikken som tydelige uttrykk for en slik økt frimodighet:

– Kan dette være skadelig for kirken?

– Nei, jeg tror de få eksemplene på utmelding fra kirken på grunn av engasjement om olje og klima, ikke får så store konsekvenser. Jeg konstaterer at det blant kristne i USA er ganske mange klimafornektere. Men jeg har ikke oppdaget så mange slike her i landet, svarer Frank Aarebrot.

LES OGSÅ: «Black friday» setter et markant, negativt miljøavtrykk

Den norske kirke har bidratt til å bevisstgjøre oss på dette området.

Petter Olsen, medieleder i Indremisjonsforbundet

Klimaskeptikere

Heller ikke Petter Olsen i Indremisjonsforbundet tror det er mange i kirker og bedehus som fornekter at klimaforandringene kan være menneskeskapte:

– Men vi kan nok si at intensiteten i engasjement i klimaspørsmål ikke har vært så stort blant misjonsfolk. Indremisjonsforbundet har ikke prioritert å sette klimaspørsmål på dagsorden. Vi har ikke hatt kapasitet til å utvikle egne dokumenter og strategier om dette spørsmålet, men vi er blitt mer bevisste på at dette er viktig. Kirken har bidratt til å bevisstgjøre oss på dette området.

Men Olsen mener at biskoper og andre kirkeledere noen ganger har gått for langt:

– Når biskoper og andre kirkeledere uttaler seg om oljeutvinning – hvor en bør eller ikke bør lete, hvor mye eller hvor lite olje man kan utvinne – mener jeg de går utover sitt kompetanse­område. Det virker som om ­biskoper og andre kirkeledere har lettere for å uttale seg om ­klima, skattenivå og andre ­politiske spørsmål enn om kontroversielle teologiske temaer. Jeg tror det kan svekke kirke­ledernes autoritet, sier Olsen.

LES OGSÅ: Prinsesser blir med pilegrimstog for klimaet

Mest støy

Mest støy rundt kirkens klimaengasjement ble det i 2009 da Tor B. Jørgensen gikk i spissen for et stille, kirkelig ­demonstrasjonstog fra Regjeringskvartalet til Stortinget.

– Bidro du der og da til noe som ble uheldig for kirken og dens miljøengasjement?

– Jeg kom med en spontan og ikke planlagt uttalelse mot olje­utvinning i Lofoten og Vester­ålen. Dette fikk et fokus som for mange ble opplevd som vanskelig å forholde seg til. Men jeg mente og mener at den type ­debatt må vi våge å ta, svarer Tor B. Jørgensen.

Ved denne og mange andre ­anledninger har Jørgensen og andre kirkeledere blitt angrepet – særlig fra den politiske høyre­siden – for å blande seg bort i partipolitiske spørsmål.

LES OGSÅ: Kristne har fått en ny forståelse for at «klimaengasjementet er en del av kallet til å følge Jesus».

Miljøreformasjon

Jørgensen var på Kirkemøtet i 2007 saksordfører for miljøsaken «Truet liv – troens svar». Biskopen hadde store tanker om intet mindre enn en «miljøreformasjon i kirken». Kirkemøtet nedtonet det opprinnelige komitéforslaget, men samlet seg likevel om en miljøsatsing som radikalt utfordret Den norske kirke, politikere og enkeltmennesker.

– Brukte dere for store ord, Jørgensen?

– Vi tåler av og til å bruke litt store ord. Men de må justeres ned mot virkeligheten. Jeg synes kirken har fulgt opp visjonene i mange sammenhenger.

– Er du skuffet over det som er oppnådd – målt opp mot de store ambisjonene som ble flagget for ti år siden?

– Det har ikke vært så mange stunts, men det er jobbet jevnt og trutt i mange sammenhenger. Nå er det full anerkjennelse av at klima hører hjemme høyt på kirkens agenda. Og kirken har bidratt til at vitenskapen og ­politikerne har skjønt at dette er det største moralske teamet vi står overfor, fordi det angår klodens fremtid.