Klima

Kan gi
 verden 
nok mat

En revolusjonerende, rask og billig metode for endring av plantegener 
kan bli redningen for en oppvarmet klode med rask folkevekst.

Optimistiske forskere mener den nye teknologien, såkalt genredigering, vil gi bønder tilgang til planter som er mer motstandsdyktige mot sykdom og klimaendringer. Plantene kan bedre tåle tørke, frost eller salt jord, samt gi mer næringsrike og større­ avlinger.

LES MER: I sommer kan Norge få sprøytemiddelmais

Kvantesprang?

– Genredigering gir oss helt nye mulig
heter til å skaffe nok mat i en verden med sterk befolkningsøkning og varmere klima, sier forsker­ Tage Thorstensen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Han ser for seg at riktig bruk av den nye teknologien kan bety et kvantesprang i utviklingen av nye planter som vil bli viktige for utvikling og helse, særlig i fattige­ land med omfattende underernæring og dødelighet.

– Afrika venter firedobling av befolkningen i dette århundret, og vil bli sterkest rammet av klima
oppvarmingen. For bønder og befolkningen her kan ny genteknologi­ være redningen, mener Thorstensen.

Tross mulighetene, er mange skeptiske, og advarer blant annet­ om faren for uønskede muta-
sjoner.

BERIT AALBORG: «Knapt noen politiker ønsker genmat. Likevel kan det bli lov som dyrefor»

Oppdaget i 2012

Den nye forskningen utvikler seg rekordfort. Så sent som i 2012 oppdaget Berkley-forskerne Jennifer Doudna­ og Emmanuelle Charpentier den såkalte CRISPR-metoden, en enkel­, rask og billig måte der man bruker et såkalt Cas9-enzym­ til å redigere eller omprogrammere gener i allerede levende organismer.

Den store forskjellen sammenlignet med «gammeldags» genmodifisering, der man setter inn gener fra andre organismer for å oppnå eksempelvis resistens mot insektangrep eller sprøytemidler, er at genredigering gjør det mulig med mye mer skreddersydde endringer der man ønsker det. Med relativt små ressurser kan forskerne gå inn og sku på og av enkeltgener.

LES MER: Åtte måter norske forskere vil bruke genredigering

Regelstrid

– Genredigering av planter er dagens og morgendagens teknologi. Det store spørsmålet er hvilke regler for utvikling og salg dette vil bli underlagt, sier Tage Thorstensen.

Han mener det vil være en feilslutning dersom genredigering legges inn under genteknologiloven som gjelder for genmodifiserte organismer (GMO) – et mye strengere regelverk enn om de defineres som vanlige kulturplanter.

– Genredigerte planter trenger i prinsippet ikke skille seg fra planter i norske butikker som er utviklet ved naturlig seleksjon og videreforedling med tilfeldige fordelaktige mutasjoner.

LES MER: Andelen gen-avlinger har bare økt de siste to tiårene

Enklere metode

– Det er i dag tillatt med bestråling og kjemikalier for å skape nødvendig genetisk­ variasjon og gi plantene nye egenskaper. Genredigering er en enklere, mer presis og mer effektiv måte å oppnå det samme­, påpeker Tage Thorstensen.

Landbruksverket i Sverige har konkludert med at de ikke ønsker­ å legge det strenge GMO-regelverket til grunn for genredigerte planter som ikke har fått satt inn et fremmed 
DNA.

EU-kommisjonen har foreløpig ikke konkludert, etter flere års diskusjon og utsettelser. Det har heller ikke norske myndigheter, som i dag praktiserer verdens­ kanskje strengeste genteknologi
lov.

Bioteknologirådet

Funger
ende direktør Audrun Utskarpen i Bioteknologirådet mener at den nye teknologien gir store muligheter ved riktig bruk.

Samtidig påpeker hun at det gjenstår mye forskning om hvordan planter med endrede gener samvirker med miljøet rundt seg, og det er et problem at sprøytemiddelresistente planter har fremmet en produksjonsmåte som mange steder har ført til økt sprøytemiddelbruk på grunn av resistent ugress.

– Det som skiller CRISPR fra andre nye DNA-teknikker, er at den er enklere og billigere å ta i bruk, sier hun.

Bioteknologirådet skal ganske snart ta stilling til hvilket regelverk de mener bør gjelde for genredigering.

– Juridisk sett er det ganske vanskelig å komme unna dagens GMO-regelverk. Det er imidlertid fullt mulig å bestemme seg for å gjøre unntak, sier Utskarpen.

EDENS HAGE: Selje er årets viktigste frokost

Fattige rammes?

Velges den restriktive linjen, kan det ifølge NIBIO-forsker Thorstensen få dramatisk negative konsekvenser, og spesielt da for verdens fattigste og mest sårbare.

– Motstanden mot GMO har vært sterkest i EU, og ikke minst i Norge, men den har i stor grad vært styrt av følelser og ikke av vitenskapelige bevis, sier Thorstensen.

Han frykter at tilsvarende motstand kan komme til å utelukke en genredigeringsteknologi med enormt potensial for bedre og økt matproduksjon.

EDENS HAGE: Poteten er hobbygartnerens enkleste venn

Hemmer eksport

Europeisk motstand vil ikke stanse bruk av denne teknologien i fattige land, men vil føre til at afrikanske og asiatiske bønder vil ha store problemer med å eksportere sine produkter til disse vestlige markedene.

– Dette kan bidra til unødvendige sultproblemer i sør i framtiden. Nye klimatilpassede plantetyper utviklet ved genredigering eller ved tradisjonell foredling, vil være avgjørende for å hindre flukten fra landsbygda og presset på byene, med potensiell sosial­ misnøye som igjen kan drive flere på flukt mot et bedre liv i Europa, sier Tage Thorstensen.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima