– Jeg ville ikke satt merkelappen venstreorientert på paven, sier Marte Gerhardsen, leder for sentrum-venstretankesmien Agenda.
– Jeg mener paven tar feil. Men skal man overføre det til politikk, rammer kritikken både til høyre og venstre, sier Kristin Clemet, leder for den liberale tankesmien Civita.
– Jeg har ikke hørt paven komme med en så grundig analyse av det økonomiske systemet at jeg kan si at han er venstreorientert, sier Nils August Andresen, redaktør for det konservative tidsskriftet Minerva.
LES MER: Obama omfavner pavens radikale budskap, høyresiden murrer
Roten til det onde
Torsdag talte pave Frans for Kongressen i USA. Fredag snakker han til FNs generalforsamling. I sin encyklika om klima i sommer, Laudato Si, gikk han til hardt angrep på det økonomiske systemet. Han mener at kravet om økonomisk vekst truer miljøet, øker forskjellene mellom fattig og rik, og holder folk nede i fattigdom.
Andresen mener at dette ikke må tolkes rett inn i skillet mellom politisk høyreside og venstreside.
– Kristendommen har en antimaterialistisk side. Tanken om at kjærlighet er penger til roten til alt ondt, går langt bakover. Det har alltid vært en kristen kjerne at når penger blir viktigere enn andre verdier, er det en farlig vei, sier han.
– Miljøpartiet De Grønne ønsker å bryte med blokktenkningen her hjemme. Er det tid for å tenke i nye båser enn høyre og venstre?
– Aksen høyre-venstre er nyttig og handler mer om et syn på en grense, for eksempel av statens makt, sier Andresen.
Han viser til at skillet særlig har handlet om eierskap, og hvordan man skal veie hensynet til arbeidstakere mot næringslivsinteresser. Andresen synes paven bommer når han sier at markedsøkonomi truer miljøet.
– Jeg mener at det beror på en misforståelse. I en fri økonomi vil mennesker vil alltid finne nye måter å få vekst på. Det kan godt hende at vi i en periode må gjøre ting som fører til lavere vekst, for å få ned CO2-utslippene. Oljen kan bli dyrere. Men etter det vil økonomien vokse igjen, så lenge vi har en fri økonomi.
LES KOMMENTAR: Paven ba hele verden endre «dette subtile diktaturet», som «lukter av djevelens ekskrementer»
Uenige om styring
Marte Gerhardsen er enig i pavens kritikk av kapitalismen.
– Det er få i Norge som mener at vi ikke skal ha kapitalisme. Alternativer med større planøkonomi har vært prøvd ut med lite hell. Men vi ser at kapitalismen må styres, sier hun.
Gerhardsen mener at klimaet er et godt eksempel på at markedet ikke alene kan rydde opp.
– Her trengs det politisk mot, evne og vilje til styring og regulering. Viljen til det har tradisjonelt vært større på venstresida enn høyresida, selv om jeg mener at venstresida også har vært for dårlig i klima- og miljøpolitikken.
Andresen mener at høyresida kanskje syter litt i klimadebatten.
– Høyre er på banen i klimapolitikk, men det er et vanskelig felt, fordi det er globalt og det er begrenset hva vi i norsk politikk kan gjøre alene. Men jeg synes høyresiden ofte klager på venstreorienterte argumenter, i stedet for å gå inn i debatten og overbevise om andre innfallsvinkler og løsninger.
LES MER: – Jeg tror ikke det er sant at mennesket motiveres av økt forbruk
Følg oss på Facebook og Twitter!
Prising
Kristin Clemet i Civita mener paven tar feil om kapitalismen.
– Det er ikke for mye kapitalisme. Den har løftet velstanden i verden. Men innad i en del land øker forskjellene. Det kan handle om innvandring eller som i Kina at noen blir raskt mye rikere.
Den beste måten å løse klimaproblemene, er å bruke markedsmekanismene, som prising, mener hun.
– Det er ikke veldig populært når det kommer i form av køprising og dyrere bensin, derfor vegrer mange politikere seg. Men det virker. Det har vi sett med insentivene for elbiler, sier Clemet.
