Klima

Bekymring for småkommuners klimakunnskaper

Mange små kommuner er avhengige av ildsjeler som tar initiativ for å finne kunnskap om klimatilpasninger.

– Det er svært utfordrende å finne ut hvilke regionale og nasjonale myndigheter som har ansvar for hva, eller hvor man kan henvende seg for å få veiledning, sier Laura Ve, seksjonsleder for planavdelingen i Osterøy kommune i Hordaland.

Hun var en av mange på kommunenivå som deltok på tirsdagens konferanse om framtidens klima i Norge.

– Selv er jeg heldig som jobber i en kommune som har gode ressurser, men jeg ser at dette er et problem i mange små kommuner. De blir avhengige av ildsjeler, sier Ve, som selv karakteriserer seg som over gjennomsnittet interessert i klima og klimatilpasningsarbeidet.

LES OGSÅ: Her er klimatiltaket som lykkes best

Ve mener det er positivt at NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, varsler at hyppigere bruk av innsigelsesretten mot kommuner som ikke tar nok hensyn til klimaet i arealplanene sine. Innsigelsesretten er retten til å sette prosjekter på vent.

Krevende å se bredden

– Det er godt noen over en følger med. Arealplanlegging er svært komplisert, man må ta hensyn til mange områder, til risiko og sårbarhetsanalyser. Det er krevende å forstå bredden i bildet og å tenke seg et verst mulig scenario, sier Ve, som etterlyser bedre kunnskapsspredning – lokalt til politikerne, til entreprenører og tiltakshavere.

Også i Troms er mange kommuner dårlig rustet.

– Det er manglende kunnskap og ressurser i kommunene, og det er lite langsiktig planlegging på tvers av sektorer i dag, fastslår avdelingsdirektør Per Elvestad hos Fylkesmannen i Troms.

LES OGSÅ: «Viktig bok om eit skaparverk under angrep»

Han etterlyser bedre nettverkssamarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og forskningsinstitusjoner.

– Jeg mener fylkesmannen kan være en god tilrettelegger, legger han til.

Sponheim bekymret for de små kommunene

Fylkesmann i Hordaland, Lars Sponheim, sier de små kommunene er hans største bekymring når det gjelder evnen til å tilpasse seg og håndtere ekstremværhendelser.

– I fjor da flommen rammet Voss og Odda, fikk jeg frysninger ved å tenke på hva som hadde skjedd hvis flommen hadde truffet mindre kommune.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Det er kommunene selv som må ha ansvaret fordi hendelsene alltid oppstår lokalt, mener han.

– Men vi må rigge statssystemet slik at kommunene får best mulig hjelp.

Sponheim mener kommunereformen, med sammenslåing av kommuner er et godt tiltak. – Da skaper vi sterkere kommuner.

Enorm oppgave for kommunene

Sponheim understreker at kommunene står foran enorme investeringsoppgaver når infrastrukturen skal rustes opp for å tåle mer ekstremvær.

– Dette koster penger, og det må investeres mer. Som gammel politiker vet jeg at det å bygge voller og dimensjonere opp rør er kjedelig, men politikerne må faktisk i framtiden prioritere dette arbeidet, sier Sponheim.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima