Om ett år har FN-landene satt seg mål om å klare noe de aldri før har gjort: å komme fram til en klimaavtale der alle verdens land er med.
Hvorvidt den såkalte Paris-avtalen neste år kommer i havn, avhenger av hva som skjer på klimaforhandlingene i Perus hovedstad denne uken.
For klimaminister Tine Sundtoft, som ankom forhandlingene tirsdag, er resepten på Lima-suksess klar: Tydelige prioriteringer. I år må vi konsentrere oss om å få alle land til å melde inn sine utslippsmål, mener Sundtoft. Det skal skje innen slutten av mars neste år.
LES OGSÅ: Norge jumper ned på klimarangering
Må skje i rekkefølge
Penger til klimafinansiering og klimatiltak i fattige land får vente. Mens flere utviklingsland er redde for at penger til klimatiltak i fattige land vil forsømmes, ser klimaministeren liten grunn til bekymring:
– Det betyr ikke at vi er mot tilpasning og finansiering, men at rekkefølgen det skjer i er viktig. Her i Lima og i de neste månedene, blir det viktigste å få på plass enighet om hvordan utslippsmål fra alle land skal utformes, forklarer ministeren.
Norges klimasjef har nylig ankommet Lima til et tett program, og knapt rukket å se på de to forslagene til avtaletekster som ble lagt fram på forhandlingene mandag.
Der det ene utkastet er en skisse med grove elementer til Paris-avtalen, er det utkast nummer to som regnes som Lima-møtets viktigste dokument. Her skal man blant annet bli enige om kjøreregler for utslippsmålene hvert land snart skal melde inn, som hvordan de skal utformes og hva de skal inneholde.
LES OGSÅ: Dette må på plass i Lima
Øystatene på linje med Norge
– Det er viktig at hvert lands utslippsmål kan forstås, sammenlignes og summeres opp på en god måte. Det trenger vi å ha på plass her i Lima. Vi må kunne svare på: Er disse målene sterke nok? Gjør de oss i stand til å nå togradersmålet? forklarer Norges forhandlingsleder Aslak Brun.
– Hvorfor er det viktigst å fokusere mest på utslippsmål i Lima, framfor klimafinansiering og klimatilpasning?
– Fordi jobb nummer en fram til 2015 er å finne ut av det vi trenger å vite for å kutte utslipp. Det er det som er viktigst for å få en ambisiøs avtale i Paris. På Warszawa-møtet i fjor ble vi enige om at alle land skulle legge fram sine nasjonale utslippsmål til ny avtale. Nå må vi derfor følge det opp, med å jobbe for å finne ut av hvordan vi skal måle, sammenligne og summere dem, sier Brun og legger til:
– Det er helt åpenbart at øystatene, som er de som er hardest rammet og har bidratt minst til klimaproblemene, er helt på linje med Norge i dette spørsmålet.
– Dere er redde for at en del av de store utslippslandene blant u-landene vil kunne sluntre unna dersom man bringer for mange detaljer inn i teksten?
– Ja. Fordi det viktige her i Lima er både å snakke om hva Paris-avtalen skal inneholde, men også å sikre at alle skal med. Landene skal bidra ulikt, men alle skal med, svarer klimaminister Tine Sundtoft.
LES OGSÅ: Klimaet ryker uten nye matvaner
Oljeutvinning avhenger av klimaavtale
Mandag kom German Watch med sin årlige, anerkjente klimarangering – Climate Change Performance Index. Mens Sverige og Danmark gikk til topps, rykket Norge tre plasser ned – fra 24. til 27. plass.
– Norge får gode skussmål for klimapolitikken, men store utslipp gjør at vi totalt rykker ned på listen. Hva skal Norge selv gjøre for å ikke havne bakpå som klimaland?
– Da er det bra vi får gode skussmål for klimapolitikken. Globalt har vi aldri vært så nærme å snu utviklingen slik at vi holder oss under togradersmålet som nå, når man tar med fremskrivininger av vedtatte mål. Og vi har forsterket det med budsjettet som Stortinget vedtok på fredag. Vi er i gang med omstillingen til lavutslippssamfunnet, svarer Sundtoft.
– Hva med kutt i olje- og gassvirksomheten? Tør vi det?
– Det er helt avhengig av hva vi får på plass med en klimaavtale i Paris neste år, som kommer til å sette føringer på hva det lønner seg å investere i framover. Paris-avtalen vil bety noe for prisen på karbon. Det kan gjøre at noe av det som ligger der nede ikke vil være lønnsomt på sikt.