Joel Halldorf: – Vanskelig å forsone seg med at Palme-mordet skjedde på slump

Onsdag formiddag presenterte den svenske påtalemyndigheten sine konklusjoner etter 34-år med etterforskning av mordet på statsminister Olof Palme.

Påtalemyndigheten tror avdøde Stig Engström sto bak drapet på Olof Palme i 1986. Siden han er død, avsluttes etterforskningen.

Sjefanklager Krister Petterson under pressekonferansen onsdag 10. november. Foto: Thomas Carlgren

– Hadde håpet på noe mer konkret

– Politiet har trolig pekt på riktig gjerningsmann, men de har ikke noe konkret som beviser det. Det finnes hverken DNA-bevis eller tekniske bevis fra våpen, slik man har håpet på. Det gjør at det fremdeles vil finnes en usikkerhet, sier Joel Halldorf til Vårt Land.

Han er spaltist i Vårt Land, og arbeider som lektor på Teologiska högskolan i Stockholm.

Han hadde trodd og håpet at politiet ville ha mer overbevisende avsløringer å slå i bordet med. De seneste dagene har det i svenske aviser vært meldt at politiet har funnet drapsvåpenet.

Det viste seg ikke å være tilfelle.

– De har gått gjennom de gamle vitneutsagnene og tolket dem på nytt. Men ellers kan de ikke vise til noe håndfast, sier Halldorf.

– En nasjonal depresjon

Joel Halldorf beskriver det uløste Palme-mordet som en slags nasjonal depresjon.

– Vi har sørget over at vi aldri vil få noe svar. Dette vekket håpet igjen, men nå er vi tilbake til der vi var. Samtidig virker det sannsynlig at utrederne har rett i at Engström er skyldig, selv om den konkrete puslespillbiten mangler.

– Hvordan har traumet etter Palme-mordet formet Sverige?

– Palme-mordet var idyllen som brast. Sverige så seg selv som et fredelig Bakkebygrenda, slik Astrid Lindgren beskriver det. Det selvbildet ble ødelagt da Palme døde.

Halldorf understreker igjen at han mener det er sannsynlig at politiet har rett i at det er «Skandiamannen» som er gjerningsmannen.

– Men det er også vanskelig å akseptere at Palme-mordet skal ha blitt begått av én gjerningsmann, som har fått et slags innfall på slump, og ikke er en del av en større konspirasjon eller sammenheng.

– Vi mennesker vil gjerne ha mønster

Halldorf mener det ville vært lettere å forsone seg med det som hadde skjedd og legge det bak seg hvis hendelsen kunne plasseres inn i et form for mønster.

– Vi mennesker vil gjerne ha mønster og forutsigbarhet. Det er kanskje én grunn til at konspirasjonsteorier dannes, de er en måte å prøve å lage mening av tilfeldige hendelser. Men det er ikke slik at historiens gang styres og planlegges av noen.

LES MER:

Ingeborg Bergem

Misje Bergem er bokanmelder i Vårt Land. Hun er tidligere journalist i avisa og jobber for tida med en doktorgrad om fransk samfunnsliv.