Jeg har lov
Kan jeg delta når storfamilien samles rundt husalteret for å hedre fedrenes ånder?
Spørsmålet har, for meg som god nordmann, aldri vært mitt. Men jeg har møtt det blant førstegenerasjons kristne i Hongkong. De kommer i et dilemma mellom god familieskikk og sin nye tro. Det ligger jo mye godt og rett i å minnes de avdøde og holde deres navn i ære. Men seremoniene involverer også offerhandlinger og trosforestillinger de ikke lenger deler. Hvor går grensene mellom sunn kulturarv og sant kristenliv?
Paulus veiledet de kristne i Korint i lignende dilemmaer. Kunne man spise offerkjøttet som var til salgs på torget? Utgangspunktet er den fulle frihet: «Jeg har lov til alt.» Begrensningen ligger i virkningen: «Men ikke alt tjener til det gode.» Hovedhensynet er virkningen på andre: «Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.»
Her i Norge står vi alle i daglige dilemmaer på grunn av den avgudsdyrkelsen som dominerer hele vår globale forbrukerkultur. Vi danser rundt gullkalven, oljen, bankkontoen, luksus og lottogevinster, kort sagt: Mammon – den eneste avgud Jesus nevner ved navn – og hvor går grensene?
Bestill abonnement her
KJØP
